Annonser

Kameranytt

KAMERANYTT.NO

PRØVD: Sony a6300 – vanskelig å slå

Sony a6300
ELEGANT: Sony a6300, her med Carl Zeiss Vario-Tessar E 4/16-70 mm ZA OSS-objektivet, er et ganske stilrent kamera. (Foto: Toralv Østvang)

Sony a6300 er definitivt blant de aller beste kameraene i sin klasse. Det eneste våpenet konkurrentene synes å ha til rådighet,  er priskrig.

I tillegg til å produsere bildebrikkene for mange av sine konkurrenter har Sony etter hvert også bygd opp en solid familie av sine egne digitale kameraer. I flere kameraklasser har Sony noen av de beste kameraene på markedet.

Dette gjelder både i klassen for avanserte kompaktkameraer med Sony RX100 IV, fullformatkameraene i a7-serien og i mellomklassesjiktet av speilløse systemkameraer, der Sony a6300 har høy anseelse, om en skal dømme etter omtalene i fototidsskrifter og på fotonettsteder.

Naturligvis er ikke Sony a6300 perfekt. Ikke noe kamera er dét. For eksempel er det nok noen som føler seg mer fortrolig med brukergrensesnitt og ergonomi hos enkelte av konkurrentene.

Men i hurtighet, funksjonalitet og ytelse ligger a6300 i fremste rekke, med avansert og rask autofokus og effektiv følgefokus, serieopptak på opptil 11 bilder i sekundet, videoopptak både i rask Full HD-modus og i 4K og med tilgang til et stadig større utvalg førsteklasses objektiver – selv om en del av dem er ganske dyre.

Store forbedringer

For et par år siden hadde jeg gleden av å teste forgjengeren, Sony a6000, for PC World Norge. For ordens skyld: Dette kameraet er fortsatt i salg side om side med a6300.

LES OGSÅ: De slåss om fotoentusiastene

Den gangen opererte vi med terningkast, og jeg ga Sony a6000 terningkast 5, med litt trekk for dårlig batteritid, lav oppløsning på den elektroniske søkeren og et litt for komplekst menysystem.

Sony a6300
STORT OBJEKTIV: Å bruke 16-70 mm-objektivet som sitt standardobjektiv betyr litt ekstra vekt og volum å ha med seg ut på tur, men det gir flotte bilder. (Foto: Toralv Østvang)

Med a6300 har Sony rettet opp en del av det som forgjengeren fikk kritikk for og i tillegg gjennomført viktige forbedringer på andre områder – selv om menysystemet fortsatt er komplekst. Men uansett fremstår Sony a6300 nå som et modent og velutviklet speilløst systemkamera.

LES OGSÅ: Raskt kamera oppdateres mot varmegang

Jeg har hatt a6300 tilgjengelig for prøving gjennom sommeren. Utprøvingen ble riktignok hemmet litt av et par sykehusopphold, men jeg har likevel fått god tid til å bli fortrolig med kameraet. Dette er altså mer enn bare en typisk «first look»-omtale.

LES OGSÅ: Vi prøver kameraer, men tester dem ikke

Flott søker

Jeg velger å starte med et av punktene som jeg var misfornøyd med på forrige modell, a6000: den elektroniske søkeren – electronic viewfinder, forkortet EVF på engelsk.

På den nye modellen er oppløsningen økt fra vel 1,4 megapiksler til nesten 2,4 megapiksler, eller 2.359.296 piksler, for å være nøyaktig.

Og denne forbedringen er virkelig synbar. Selv om forstørringsgraden er som før, 0,7x, er søkerbildet så mye bedre at kameraet er blitt en fryd å bruke, også av brillebrukende fotografer som meg.

Sony a6300
E-FATNING: Sony a6300 benytter naturligvis Sonys E-fatning, som kan ta objektiver myntet både på APS-C-formatet og fullformat. (Foto: Toralv Østvang)

Det hjelper nok også på kvaliteten på søkerbildet at oppfriskningstakten er høy, 100 bilderuter i sekundet (bps). Man kan vel å merke velge mellom 50 og 100 bps. (60 eller 120 bps når kameraet er innstilt i amerikansk NTSC-modus i stedet for europeisk PAL-modus. Greit å vite hvis du leser en amerikansk omtale av kameraet og nå tror du har knepet meg i en feil.)

100 bps er å fortrekke når man fotograferer motiver med mye bevegelse, men merk at oppløsningen da settes ned noe. Ikke minst i dårlig lys synes jeg det er en fordel å redusere oppfriskningstakten til 50 bps.

Sony har valgt en OLED-basert søker til dette kameraet. Søkere og skjermer basert på OLED (organic light-emitting diode) gir gjerne bedre bilde enn en tilsvarende LCD-skjerm i form av dypere sort-nivå og høyere kontrast, i tillegg til at de er mer kompakte i design. OLED-skjermene kan også være bøyelige, uten at det har noe å si for bruken av dem i kamerasøkere.

Strømsparende søkervalg

En nyttig funksjon, særlig for dem som er bekymret for batteribruken på speilløse kameraer, er at Sony-kameraet har et menyvalg kalt Finder/Monitor, der man kan velge om kameraet automatisk skal bytte fra LCD-skjermen på baksiden til den elektroniske søkeren når sensorene detekterer at man holder kameraet mot øyet, eller om enten søkeren eller LCD-skjermen skal være avslått konstant.

Med det siste valget sparer man trolig mye batteritid, selv om jeg ikke har målt nøyaktig hvor mye. For da er vanligvis hverken skjermen eller EVF-søkeren på når man går rundt med kameraet. Søkeren slår seg først på når man løfter kameraet mot øyet, mens LCD-skjermen aldri slår seg på.

Sony a6300
BETJENING: Sett bakfra forandrer Sony a6300 litt karakter. Betjeningen minner mer om det man er vant til med kompaktkameraer enn med proffkameraer. (Foto: Toralv Østvang)

Når man bruker LCD-skjermen, går den jo riktignok i dvale etter en stund når den er påslått, men jeg innbiller meg at når den ikke slås på i det hele tatt samtidig med at søkeren bare kommer på når kameraet holdes opp mot øyet, oppnår man en viss strømsparing.

I tillegg til at man altså trolig sparer batteritid ved å ha LCD-skjermen avslått, er det jo også lettere å fotografere diskret når skjermen ikke plutselig lyser opp i tide og utide og tiltrekker seg oppmerksomhet, noe som lett kan skje når man fotograferer innendørs eller i dårlig lys utendørs.

Kombinert med menyvalget Silent Shooting gir dette mulighet til utrolig diskret fotografering, enten man fotograferer folk, dyr, fugler eller insekter. Riktignok er det en del kamerainnstillinger som forsvinner når man fotograferer i stillemodus, men dette oppveies jo av at man ikke høres, dersom det er en prioritet.

Den eneste ulempen med å ha LCD-skjermen avslått er at det oppleves som litt mindre praktisk å måtte se i søkeren når man skal foretar endringer i menysystemet i stedet for å se menyen på skjermen. Men det er jo fort gjort å skru på igjen skjermvisningen hvis man skal «jobbe litt» i menysystemet.

Sony a6300
VELGERRATT: To ratt på toppen til å velge innstillinger. Til venstre PASM-valgene samt blant annet omstilling til video og egne lagrede oppsett. Til høyre rattet for å endre innstillinger, for eksempel blenderåpning i A-modus. (Foto: Toralv Østvang)

TFT LCD-skjermen på baksiden er på tre tommer og har samme oppløsning som på forgjengeren, 921.600 piksler. Den kan felles ut og vippes opp og ned, men ikke vris sideveis. Den har heller ingen selfie-posisjon. LCD-skjermen er i 16:9-proporsjoner og derfor ypperlig til videoopptak.

Action-søker

Noe av det kanskje mest oppsiktsvekkende ved søkeren er at Sony langt på vei synes å ha løst hovedproblemet som de speilløse kameraene har hatt hittil når det gjelder raske serieopptak, der man fort mister den visuelle kontakten med motivet. Mange erfarne speilrefleksfotografer sier de skyr speilløse kameraer som pesten nettopp fordi søkerbildet blir ødelagt under raske serieopptak.

Sony-kameraet greier å vise i søkeren hvert eneste bilde som tas i serier på opptil åtte bilder, med et kort sort «blink» mellom hvert bilde, akkurat som når man tar seriebilder med speilreflekskamera der bildet «blinker» i takt med speilet.

Riktignok er bildet som vises, det som nettopp er tatt og som hentes fra bildebrikken, så man ser ikke bevegelsen i motivet på samme levende måte som gjennom den optiske søkeren på et speilreflekskamera. Men differansen har nok større teoretisk enn praktisk betydning, og uansett er det et stort fremskritt.

Sony a6300
KONTAKTER: Sony a6300 har tre kontaktplasser, blant annet mikrofonkontakt. (Foto: Toralv Østvang)

Selv med opptil 11 bilder i sekundet greier kameraet å stille om autofokus mellom hvert bilde på et motiv som beveger seg mot fotografen, selv om det ikke rekker å vise alle de 11 bildene i søkeren.

LES OGSÅ: Er Olympus bra nok for sport nå?

Har man stilt inn søkeren på en oppfriskningstakt på 100 bps, oppleves serieopptakene nesten som å fotografere med et speilreflekskamera myntet på sportsfotografer.

Og da ledes vi over til et annet punkt: Er så raske serieopptak en funksjon som målgruppen til a6300 prioriterer høyt? Vil ikke de som driver mye med action- og sportsfotografering heller ha et kamera mer i tradisjonell speilrefleksdesign? Gjerne speilløst, for så vidt, men ikke med så utpreget kompaktkamera-design som a6300 har?

Det jeg har i tankene, er at man i slike fotograferingssituasjoner kanskje synes det er bedre med et kamera med litt større grep, litt mer å holde i og ikke minst et kamera med større og mer betjeningsvennlige knapper og hendler?

Jeg tipper de som ofte fotograferer sine aktive barn og sporty tenåringer, er uenig. Og uansett er seriefotoegenskapene som a6300 byr på, en fjær i hatten for Sony når det gjelder den teknologiske utviklingen av kameraer.

Kompakt og hendig, eller altfor kompakt?

Dette leder oss igjen videre til neste spørsmål, som jeg også var innom innledningsvis: Kjøperne av speilløse systemkameraer velger jo denne kameratypen ikke minst fordi kameraene, så å av natur, kan konstrueres mindre og lettere enn speilreflekskameraer.

Sony a6300
TESTKOMBINASJONEN: Dette var objektivene vi hadde til rådighet under utprøvingen av a6300. 16-70 mm-objektivet er kanskje i største laget som standardobjektiv, men gir førsteklasses bildekvalitet.

Med tanke på at Sony a6300 er et APS-C-kamera, er det særdeles kompakt. Noen av hovedkonkurrentene bruker jo den vesentlig mindre Micro Four Thirds-brikkestandarden, som gjør at både kamerahus og optikk kan gjøres enda mindre, og Sony har åpenbart bestrebet seg på å møte denne konkurransen med rak rygg selv om man altså har valgt en større brikke.

Resultatet er altså blitt et veldig kompakt speilløst kamera, og det er jo bra. Men samtidig er det jo et ganske dyrt kamera, åpenbart myntet på kravstore brukere. Slike brukere stiller for eksempel høye krav til ergonomi og betjening. Vil de synes at a6300 har arvet for mye av betjeningsløsningene til små kompaktkameraer?

Hva er i så fall alternativene hvis de ønsker seg noe speilløst og forholdsvis kompakt, men med litt mer «profesjonelle» betjening? En av Olympus OM-D-modellene i samme prisklasse, kanskje? Fra Panasonic blir vel GH4 litt overkill, men muligens noe annet? Eller kanskje vi skal banne i kirka og antyde at brukeropplevelsen kan bli vel så bra med nye Canon EOS M5?

Alternativene er mange, men etter å ha brukt a6300 en stund synes jeg vel egentlig at kameraet står seg godt mot konkurrentene, til tross for litt vel mye kompaktkamera-følelse i betjeningsmiljøet på baksiden.

Sleng a6300 rundt halsen og bær det på brystet i en kort rem og med et av de minste objektivene påsatt, gjerne halvveis skjult under en jakke, og du har et gatefoto-kamera i ypperste klasse. Særlig hvis du kobler inn den nevnte Silent Shooting-funksjonen.

Noe av kritikken mot kompaktkamera-aktig betjening oppheves kanskje av at kameraet har hele åtte betjeningsknapper der brukeren kan definere en del av funksjonene. Det tar riktignok tid både å sette opp de tilpasningene som egner seg for den enkelte bruker og å lære seg å bruke dem, men etter litt tid kan dette bidra til at kameraet blir veldig betjeningsvennlig likevel.

Carl Zeiss Vario-Tessar 4/16-70

Apropos objektiv: Sony a6300 er et så bra kamera at man ikke bør skusle bort mulighetene ved å sette på det billigste kit-objektivet. Som da jeg testet forgjengeren a6000 fikk jeg også denne gang med Carl Zeiss-objektivet Vario-Tessar E A/16-70 ZA OSS.

Den gamle kjenningen sviktet ikke. Til tross for den ekstra størrelsen og vekten er dette et objektiv som får frem det beste i a6300. Ikke minst kantskarpheten var betydelig bedre enn det vi fikk fra standardobjektivet som fulgte med, E PZ 16-50 mm F3,5-5,6 OSS.

Sony a6300
ANBEFALT: 16-70 mm-objektivet er objektiv som gjerne kan anbefales til a6300-brukere. (Foto: Toralv Østvang)

16-50 mm-standardobjektivet er for så vidt et greit objektiv. Ikke minst tar det liten plass under transport. Det er et objektiv som trekkes inn når kameraet slås av og stikker da bare 29,9 mm ut fra kamerahuset. Sikkert perfekt for reiser, som Sony sier.

Men det har ikke manuell zoom som man kan styre farten på selv. I stedet har objektivet elektrisk drevet zoom som styres via en zoombryter på objektivet. Ikke ueffent ved videofilming, men ved fotografering opplevde jeg det som en hemsko, og det ga meg litt for mye følelsen av å bruke et litt for voksent kompaktkamera i stedet for det avanserte speilløse systemkameraet som a6300 jo tross alt er.

Sony a6300
IKKE ANBEFALT: 16-50 mm-objektivet er ikke dårlig, men kantskarpheten kan ikke måle seg med hva 16-70 mm-objektivet leverer. Hvis du har råd, gå for 16-70 mm. (Foto: Toralv Østvang)

Isteden opplevde jeg – igjen – 16-70 mm-objektivet som et ypperlig objektiv for dette kameraet. Brennviddeomfanget tilsvarer 24-105 mm, lysstyrken er f/4.0 over hele zoomområdet, og objektivet dekker trolig de fleste behov man har på reportasje og reise.

LES OGSÅ: En slags 6K i Panasonics nye GH5

Supplér med et litt mer lyssterkt objektiv med fast brennvidde, for eksempel pannekakeobjektivet E 16 mm F2.8 (tilsvarende 24 mm) til veiledende 2.800 kroner eller E 50 mm F1.8 OSS (tilsvarende 75 mm), et flott og lyssterkt portrettobjektiv til veiledende 3.400 kroner, og du har det du trenger.

Ulempen med rådet mitt er naturligvis at 16-70 mm-objektivet har en veiledende pris på 10.800 kroner, mens det nevnte 16-50 mm-objektivet koster 3.800 kroner kjøpt separat. (Butikkprisene er riktignok noe lavere, ifølge Prisjakt.no. Der fant vi 16-70 mm-objektivet til under 9.000 kronerer og 16-50 mm-objektivet til vel 2.900 kroner.)

Fokus som følger tett på

Det er morsomt å ta opp video av en person som kommer gående mot kameraet og du ser i søkeren at følgefokusen har festet seg på et ansikt og følger dette helt til det er i ferd med å forsvinne ut av søkerbildet. I opptaket kan man etterpå se at gikk som man håpet, at fokus er på ansiktet gjennom hele opptaket.

Menysystemet byr på flere måter å stille inn følgefokus på, så her er det bare å eksperimentere. For eksempel kan man velge mellom flere størrelser på følgefokusområdet. Det hender naturligvis at kameraet bommer, men det generelle inntrykket er at a6300 har en god følgefokus-teknologi innebygd.

Muligheten til å velge øyefokus (kun stillbilder og kun i AF-C-modus, ikke AF-S) når det er personer med i bildet, er også kjekk å ha. Det hjelper ikke hvor godt et portrett er hvis fokus ligger på et annet sted i ansiktet enn nettopp øynene. Hvis det er flere personer i bildet, kan man raskt velge hvilken person som øyefokusen skal være innstilt på.

Sony a6300
UTE PÅ TUR: Artikkelforfatteren fotografert med Sony a6300 ute på tur. Lukkertid 1/320 s., blender f/4.0, brennvidde 51 mm, ISO 100. Objektiv: 16-70 mm-objektivet omtalt i artikkelen. Bilde er minimalt justert i Lightroom. (Foto: Mali Storli Engedal)

I det hele tatt er autofokussystemet i a6300 svært avansert. Antall fasedetekterende autofokuspunkter på bildebrikken er hele 425 punkter fordelt over hele bildebrikken, noe Sony hevder er flere enn hos noen av konkurrentene. Til sammenligning hadde forgjengeren a6000 179 slike autofokuspunkter..

I tillegg er 169 av sensorene designet som kontrastdetekterende autofokuspunkter, noe som skal være med på å gjøre fokuseringen raskere og forhindre at autofokusen blir stående og hakke frem og tilbake når den ikke finner riktig fokuspunkt med en gang.

Sony hevder at autofokusen er verdens raskeste, med en hastighet på 0,05 sekunder, noe jeg naturligvis ikke har utstyr til å måle og bekrefte.

Sony kaller fokusløsningen for 4D-fokus der de fasedetekterende sensorene måler i bredden og at de i samarbeid med de kontrastdetekterende sensorene måler i dybden, supplert med algoritmer som forutser kommende bevegelser i tid og dessuten utfører presis følgefokus.

4K-video

I videoopptak kan kameraet ta opp UHD 4K-video i 24 eller 25 bps ved bruk av hele sensorbrikken. 30 bps-opptak benytter en litt beskåret del av brikken.

Ettersom Sony-kameraet har APS-C-sensor og bruker hele sensoren til videoopptak i flere av videooppsettene, har kameraet i hvert fall i teorien et mye større spillerom enn konkurrentene i Micro Four Thirds-klassen. APS-C ligger veldig nært det såkalte Super 35-formatet som brukes i mange profesjonelle videokameraer.

Foruten innebygd mikrofon har kameraet også innebygd mikrofonkontakt, noe som gjør det til et ypperlig videokamera med ekstern mikrofon plassert i blitsskoen. Ekstern mikrofon er naturligvis ekstrautstyr.

Til tyngre bruk kan man med ekstrautstyr kjøre med linjeinngang fra profesjonelle lydenheter med XLR-terminal, som gir mulighet for å bruke profesjonelle XLR-baserte mikrofoner.

Et lite varsko her, forresten: a6300 har fått ganske god beskyttelse mot støv og fuktighet, men når man tar opp video med ekstern mikrofon, må en luke over mikrofonkontakten og to andre kontakter stå åpen.

Sony understreker at kameraet ikke er definert som vanntett eller sprutsikkert.

LES OGSÅ: Jubel og frustrasjon over iPhone-råfoto

I det hele tatt er det elementer i videoopptakssystemet som er myntet på både kravstore og kunnskapsrike videofotografer. S-Log2- og S-Log3-gammakurver er begreper som hører hjemme i ekspertenes ordforråd. Dette er oppsett som tilsynelatende gir video med flat og kontrastløs fargestruktur hvis opptakene vises uredigert, men som er ypperlig råmateriale for erfarne videoredigerere som vil ha full kontroll over fargestyringen med maksimalt dynamikkomfang – altså for folk som ønsker å utføre fargegradering («color grading») etterpå. En egen innstilling av søker og skjerm gjør det mulig å se motivet tilnærmet fargekorriert når man filmer, slik at man ikke forledes til å tro at kamerainnstillingene er helt på viddene.

Erfarne videofolk setter sikkert også pris på at kameraet byr på støttefunksjoner for manuell fokus under videoopptak, såkalt focus peaking der fargekonturer viser om elementer i bildet er i fokus eller ikke, samt sebrastriper til å vise om bildeelementer går blåses ut i hvitt.

Videoopptak med manuell eksponeringsmodus kan nå bruke Auto ISO og eksponeringskompensasjon.

Husk at 4K-video krever raskt minnekort av SDXC-typen. Kameraet kan for øvrig benytte både Memory Stick og SD-, SDHC- og SDXC-minnekort samt mikro-SD-, mikro SDHC- og mikro-SDXC-minnekort.

Når man ikke filmer i 4K-modus, men i vanlig 1080-modus, kan man ta opp med hastighet på 100 eller 120 bps som vises i slowmotion med en fjerdedels eller femtedels avspillingshastighet. Dette er funksjonalitet som jeg dessverre ikke har fått prøvd. Det samme gjelder valget mellom en rekke forhåndsdefinerte bildeprofiler for video.

I en tidligere artikkel har jeg snakket varmt om å bruke 1080p i stedet for 4K til videofilming, men 4K-opptakene md a6300 har nok gjort meg mer 4K-vennlig. Bare så det er sagt.

LES OGSÅ: 4K-hysteriet er skivebom

Ypperlig bildekvalitet

Etter å ha brukt kameraet gjennom en hel sommer sitter jeg igjen med mange bilder av høy teknisk kvalitet – om bildene eller er gode eller ikke rent visuelt og kompositorisk, vil jeg ikke bedømme selv.

Sony a6300 har god bildestøydemping, en funksjon som er brukerstyrt både for lang lukkertid (over 1 sekund) og høy ISO. Noen opptak mot PC Worlds gamle standard opptakstavle med blant annet ulike ISO-oppsett ga meg inntrykk av at jeg nesten uansett formål ikke vil nøle med å bruke opptil ISO 1600 med tanke på bildestøy. Bildene er svært gode opptil dette nivået, selv om ingenting naturligvis kan måle seg med det særdeles rene bildet tatt på ISO 100.

Fra ISO 3200 og oppover øker naturligvis bildestøyen, men selv bilder på ISO 6400 er brukbare til mange formål. Til og med bilder tatt på ISO 12.800 kan vel brukes på nettet i moderat størrelse, men ISO 25.600 er nok å betrakte mest som en demonstrasjon av hva man får til. Det samme gjelder den ukalibrerte innstillingen på ISO 51.200

Sony a6300
BILDESTØY: Forstørret utsnitt fra testbilder på henholdsvis ISO 1600 og ISO 6400. (Foto: Toralv Østvang)

Når det gjelder innstilling for lysfølsomhet kan man merke seg at Auto ISO-innstillingen er forbedret fra forgjengeren ved at man nå også kan angi lukkertiden for ISO-økningene. Funksjonen har fått bedre tilpasning til ulike brennvidder.

Kameraets DRO-innstillingsmuligheter (D-Range Optimizer) er et effektivt middel til å utvide det dynamiske området, med mulighet for bedre gjengivelse av skygge og høylys i JPEG-bildene. Dette er absolutt noe man bør eksperimentere med.

Øvrige tekniske spesifikasjoner

  • CMOS-bildesensor på 24,2 megapiksler netto. APS-C-bildebrikke på 23,5 x 15,6 mm.
  • Sony Bionz X-signalprosessor.
  • ISO-omfang ISO 100-25.600, utvidbart til ISO 51.200 ukalibrert.
  • Lukkertid fra 30 sekunder til 1/4000 sekund. Blitssynkronisering: 1/160 s.
  • Innebygd blits med oppgitt ytelse på seks meter ved ISO 100.
  • Eksponeringskompensasjonen kan omstilles pluss/minus 5 EV-trinn.
  • 4K-videoopptak kan vises med full pikselavlesning, altså uten at piksler slås sammen.
  • Kameraet har 1.200 soners eksponeringsmåling.
  • Lukkeren kan stilles om fra vanlig modus («elektronisk fremre gardin») til full elektronisk lukkermodus. Sistnevnte er lydløs og fjerner faren for «rolling shutter»-effekt, men setter ned opptaket fra 14-bits til 12-bits, noe som kan gi noe lavere dynamikkomfang.
  • 13 ulike bildeffekter som posterisering, popfarger, mykt fokus og så videre, samt en rekke valg av kreativ stil, som levende farger, solnedgang, nattmotiv og så videre.
  • Videoopptaksformat: XAVC S-/AVCHD-format versjon 2.0-kompatibel/MP4.
  • Videokomprimering: XAVC S: MPEG-4 AVC/H.264, AVCHD: MPEG-4 AVC / H.264, MP4: MPEG-4 AVC / H.264.
  • Innebygd mikrofon: stereo.
  • Innebygd høyttaler: mono.
  • Ingen kontakt for hodetelefon.
  • Kontakter: USB 2.0, HDMI, mikrofonkontakt.
  • a7300 støtter 802.11 b/g/n og nærfeltskommunikasjon (NFC). Fjernkontroll er mulig via mobil-app.
  • Batteritid: Oppgitt til 400 bilder etter CIPA-standarden, opp fra 360 bilder på a6000.
  • Vekt: Oppgitt til cirka 361 gram netto eller 404 gram med batteri og minnekort.
  • Dimensjoner: 120 x 66,9 x 48,8 mm.
  • Kamerahuset er bygd med en intern ramme i magnesiumlegering.

Sony anbefaler bildebehandling ved hjelp av Capture One Express 9 (for Sony), som er gratis for Sony-eiere. Programmet skal blant annet være særdeles godt på Raw-konverting, men jeg har ikke prøvd det ennå.

Sony presiserer i spesifikasjonene at videofilene fra a6300 fungerer med Apples videoredigeringsprogrammer iMovie og Final Cut Pro X. Jeg brukte sistnevnte til å behandle videofilene fra kameraet.

Dyrt

Til slutt: Prisen. Sony a6300 er ikke noe billig kamera. Tvert imot, det er vel blant de dyreste i klassen. Veiledende pris på kamerahuset uten optikk er 12.600 kroner. Med det rimelige 16-50 mm-objektivet som vi har omtalt tidligere i artikkelen, er veiledende pris 14.600 kroner.

Hos Prisjakt.no kan man finne kamerahuset til en tusenlapp lavere pris, pluss et eksempel på pris under 10.000 kroner, som trolig er en kampanjepris hos en forhandler.

Nøyer man seg med forgjengeren a6000, selges den nå for 7.400 kroner veiledende.

Som vi har vært inne på, tilbyr Sony et utvalg objektiver med E-fatning myntet på APS-C-formatet, blant annet noen kjekke ikke-zoom-objektiver, til noenlunde grei pris.

De som har råd til det, kan også fråtse i et større utvalg såkalte FE-objektiver. Dette er objektiver myntet på fullformat-kameraer med Sonys E-fatning, altså kameraer i a7-familien. En god del av disse objektivene koster fra rundt 10.000 kroner til nesten 30.000 kroner.

Sonys systemkameraer er nok myntet på folk med forholdsvis romslig lommebok.

Konklusjon

Sony a6300 er blant de aller beste speilløse systemkameraene på markedet, i hvert fall for alt under fullformat-segmentet. Det ligger langt fremme på så å si alle områder: raske serieopptak, avansert hybrid-autofokus med både fase- og kontrast-detekterende autofokus, utrolig mange innstillings- og valgmuligheter, et ganske godt utvalg objektiver av god kvalitet – alt i en kompakt innpakning som gjør det til et utmerket kamera for mange formål, ikke minst for reise- og gatefotografering.

Selv om kameraet kom i salg et halvt års tid før høstens Photokina-messe, ser a6300 ut til å greie seg godt når man sammenligner med spesifikasjonene til nye konkurrenter som er lansert i høst.

Sony a6300
VÆRBESTANDIG: Sony a6300 er utstyrt med bedre beskyttelse mot vær og vind enn forgjengeren, men det defineres ikke som vanntett og sprutsikkert. (Foto: Toralv Østvang)

På minussiden anfører jeg høy pris og det som er baksiden av med fordelen av mange innstillingsmuligheter: et litt for komplekst menysystem. Noen mener sikkert at kameraet også burde hatt berøringsfølsom LCD-skjerm, hendig blant annet for å flytte fokuspunktet. Dette må nå gjøres med betjeningshjulet på baksiden av kameraet. For øvrig reduseres fokuseringsmulighetene noe når man går over fra å ta stillbilder til video. Dette gjelder blant annet en del av følgefokusmulighetene.

Før man bestemmer seg for å kjøpe a6300, bør man også sørge for å få prøve ut håndteringen av kameraet grundig for å sjekke ut hva man synes ergonomien og betjeningen.

For dem som oppgraderer fra kompaktkamera-verdenen er sikkert betjeningen helt OK. For dem som har erfaring fra større speilreflekssystemer og lignende, kan det hende at betjeningen av Sony a6300 oppleves som litt under pari.

Men generelt er jeg ikke i tvil: Sony a6300 anbefales på det sterkeste.

Sonys egen presentasjon av a6300 finner du her.

Annonser