Adobe har oppgradert sitt brukervennlige program for videoredigering, Adobe Premiere Rush, med en ny funksjon for sakte- og fort-film – uten risiko for musestemme eller robotstemme.
[toc] Adobe Premiere Rush er et enkelt og forholdsvis rimelig program for videoredigering. I utgangspunktet kan det se ut til at programmet er myntet på forbrukermarkedet. Adobe har imidlertid signalisert at programmet også kan komme til anvendelse i mer profesjonell sammenheng, for eksempel hvis man ønsker å ta noen videoopptak i all hast som senere kan integreres i større videoprosjekter produsert i Adobe Premiere Pro.
Kameranytt.no publiserte en presentasjon av Adobe Premiere Rush i august 2019 da programmet ble tilgjengelig for et utvalg Android-mobiler. Les gjerne den artikkelen for en oversikt over hva Rush har å by på:
LES OGSÅ: «Folkelig» videoredigering – nå også for Android
Nyhet: Hastighetspanel
Adobe Premiere Rush er et forholdsvis nytt program, og det er oppgradering til versjon 1.2 som nå er lagt ut. Den største forbedringen er et nytt hastighets-panel der man enkelt kan justere hastigheten på klipp, enten for å lage morsom «fort-film» eller elegant «slow-motion-film».
Det høres kanskje ikke ut til å være noen vesentlig nyhet, men det har faktisk stått på ønskelisten til mange av brukerne som har meldt inn ønsker og forslag til Adobes brukerforum for Premiere Rush.
Dessuten kommer hastighetsjusteringen med en kjærkommen tilleggs-løsning som gjør at man kan beholde frekvensnivået på lyden selv om hastigheten endres. Vi har vel alle sett hvordan fort-film fører til at folk som snakker, får musestemme. Og omvendt at når man senker hastigheten på et klipp, endres eventuell tale i klippet til en slags grov bass-stemme som høres ut som den kommer fra en robot i en science fiction-film.
Det er enkelt å endre hastigheten på den valgte sekvensen. Endringen gjøres i prosent av opprinnelig hastighet, som er 100 %, og man kan senke hastigheten ned til 10 % eller øke den helt opp til 1.000 %. Trinnløst.
Er du lei musestemme?
Endring av hastigheten trenger ikke å gjøres for hele filmen, men kan utføres på et enkelt klipp eller på en sekvens av flere klipp. Det hele er svært enkelt. Når man har valgt den aktuelle sekvensen, klikker man på et hastighetssymbol øverst til høyre i programvinduet hvis man jobber på skrivebordversjonen av programmet, det vil si på en Windows-PC eller en Mac, eller også på et nettbrett. Redigerer man videoen på en mobil, klikker man på et lite ikon øverst til høyre som bringer opp et utvalg av redigeringsmuligheter nederst på skjermen.
Enkelt og greit så langt, men hastighets-panelet har et par tilleggsfunksjoner som gjør dette litt morsommere å jobbe med enn bare for å endre hastigheten. Normalt bidrar slike hastighets-endringer til å ødelegge lyden, så sant man ikke er hekta på stemme-lyd à la Minni og Mikke Mus.
Den viktigste tilleggsfunksjonen heter Maintain Audio Pitch. Når den er aktivert, sørger programmet for at lydfrekvensen i stemmen eller stemmene i klippet forblir som før, selv om hastigheten i talen enten senkes eller økes. Når man øker hastigheten, kan det nok være en utfordring at det kan bli vanskelig å følge med på hva som sies hvis hastigheten blir for høy, men her er det bare om å gjøre å eksperimentere seg fram til det som fungerer.
Maintain Audio Pitch-funksjonen høres ut til å fungere best på klipp med dominerende stemmelyd i form av tale eller sang. Generell bakgrunnsstøy som for eksempel typiske bylyder kan derimot oppleves mer som forstyrrende når man bruker denne funksjonen. Slike klipp blir kanskje bedre uten lyd eller kanskje med bakgrunnsmusikk isteden?
Den andre funksjonen kalles Rampog bidrar til at endringen i hastigheten skjer mykt og gradvis, ikke i form av et kraftig rykk fra for eksempel normal til fort-film. Man kan selv styre hvor lenge denne overgangseffekten – akselerasjon eller deakselerasjon – skal vare, fra 0,1 sekund til tre sekunder.
Selv om Rush er ment å skulle være så enkelt som mulig, er man ikke begrenset til å gjøre disse endringene sånn litt på måfå med en «spake» som dras den ene eller andre retningen. Man kan også taste inn endringene man ønsker i form av tallverdier, en fordel hvis man vil ha likt utseende på effektene gjennom en lengre sekvens.
Adobes dilemma
Det er vel akkurat på dette punktet – enkelhet versus funksjonalitet – at Adobe har en utfordring med et program som Premiere Rush. I utgangspunktet skal det være så enkelt som overhodet mulig, men det nevnte Adobe-forumet fylles opp av ønsker om mer.
For eksempel er det mange som mener at bare tre overgangseffekter er i minste laget. Personlig savner jeg mulighet til å legge på rulletekster på slutten av videoen, selv om det medfølger ganske mange tittel- og tekst-maler. Det er mulig det dukker opp flere muligheter hos Adobe Stock-tjenesten, som er tilgjengelig direkte fra Premiere Rush.
I bruk
Jeg har lagt ved en liten demo-film i denne artikkelen – fra et par foto- og kunst-utstillinger i Oslo – der man forhåpentlig kan se at det er mulig å lage høyst brukbare videofilmer ved hjelp av Rush-programmet.
Jeg valgte å samle et utvalg videoklipp og stillbilder – alt tatt med iPhone XR – i én mappe og starte prosjektet derfra. Jeg hentet inn alt materialet i én omgang, og filene la seg automatisk på tidslinjen, med videofilene først og bildefilene til slutt.
Nå var det vel kanskje ikke akkurat slik jeg ønsket at filmen skulle bli. Jeg vil ha full kontroll på rekkefølgen av klippene i filmene jeg lager og er ikke begeistret for autoløsninger som nærmest lager filmen på egenhånd. Her ville jeg lage en kort videofilm basert på en miks av levende video og «døde» stillbilder, som ble gjort levende ved hjelp av moderat bruk av den såkalte Ken Burns-effekten, eller Pan and Zoom, som det også heter. Vil du vite mer om hva dét betyr, kan du lese denne artikkelen:
LES OGSÅ: Slik lager du Ken Burns-effekter
Dessverre er det foreløpig ikke noen Ken Burns-funksjonalitet tilgjengelig i Rush-programmet, og det er vel det punktet som høster mest kritikk i Adobes brukerforum for tiden. Vi får se hvordan Adobe velger å imøtekomme kritikken.
Til filmen jeg lagde viste det seg å være fort gjort å omorganisere materialet på tidslinjen. Et klikk på symbolet for Project Assetsoppe til venstre i programvinduet åpner et panel som viser alle medie-elementene som er importert inn, det være seg stillbilder, videoklipp, lydklipp inklusive musikk, samt grafikk og ferdige sekvenser.
Ryddig og enkelt
Brukergrensesnittet er ryddig og enkelt, ikke minst til Adobe å være, men ser ut til å inneholde de fleste grunnleggende funksjonene man trenger for å redigere en video – med noen unntak altså. Og det er bare symbolene for de funksjonene som til enhver tid er aktive, som synes klart. Andre synes bare som svake skygger.
Tidslinjen under det store visningsvinduet ser i utgangspunktet ut som bare ett spor, men et klikk på et sporkontroll-symbol nederst til venstre viser alle sporene – fire videospor og tre lydspor og gir mulighet for å kontrollere sporene separat, inkludert å låse ett eller flere spor for å unngå uønskede endringer.
Noe jeg som noenlunde erfaren videoredigerer savner, er til enhver tid å kunne se lengden på hvert klipp. Når jeg for eksempel legger inn et stillbilde som neste klipp, er jeg vant til å kunne bruke en tastaturkommando der jeg øyeblikkelig kan taste inn at klippet skal vare i for eksempel to sekunder. Det er ikke mulig i Adobe Rush, i hvert fall ikke direkte. Den eneste måten jeg fant det mulig å se lengden på et klipp, var å velge hastighetsvinduet, Kommando-4 på Mac. Der kan man faktisk taste inn ønsket klipplengde – i sekunder. Men det er en aldri så liten omvei å komme dit.
Under redigeringen trenger man ikke tenke på å lagre arbeidet. Det gjøres automatisk.
Bruken av datakraften
I preferanseoppsettet på skrivebordsversjonen av Rush velger man standardmappe for import av mediefiler samt standard inn- og utgang for lyd. I tillegg kan man bestemme hvordan rendringen av filmen skal foregå. Redigerer man på en enhet som har bruktbart med datakraft – jeg har prøvd programmet blant annet på en ganske kraftig konfigurert Mac mini – kan man stille inn til forhåndsrendring av sekvensen i bakgrunnen. Da får man som regel fiks ferdig visning av sekvensen til enhver tid.
Men hvis man får problemer med visningen eller med maskinens ytelse, kan man slå av forhåndsrendringen. Da skal man ikke få noen forstyrrelser eller stopp i selve redigeringsarbeidet, men kan derimot risikere litt ventetid når man vil se det ferdige resultatet å langt.
Et menyvalg gir dessuten mulighet til å velge mellom høy, middels og lav kvalitet på forhåndsvisningen.
Konklusjon
En foreløpig konklusjon etter bare en kort utprøving av programmet er at Adobe er på vei til å skape et enkelt og greit redigeringsprogram som funger på alle relevante plattformer – selv om det er litt for få Android-mobiler som programmet kan kjøres på foreløpig. I skrivende stund er det bare disse Android-mobilene som kan bruke Rush:
• Samsung Galaxy S10/S10+, S9/S9+, Note9, S8/S8+, Note8, S10e, A50, A70
• Google Pixel 3/3 XL, 2/2 XL
• OnePlus 6, 6T
Premiere Rush forutsetter Android 9.0 eller nyere på disse mobilene. Adobe lover at programmet vil bli tilpasset mange flere Android-mobiler i tiden som kommer.
Programmet har helt siden lanseringen fungert greit på iOS-enheter – iPhone og iPad.
Personlig synes jeg vel at både bilde- og videoredigering gjøres best på en enhet som har litt større skjerm enn en smartmobil. Jeg redigerer derimot gjerne på et nettbrett, og trives naturligvis best når jeg har mulighet til å jobbe med video på min 32-tommers 4K-skjerm. Men den kan jeg jo ikke dra med meg ut på tur, og da er et program som Adobe Premiere Rush en ypperlig løsning for redigering på mer portable enheter.
Derimot er jeg i tvil om jeg er villig til å svitsje fra det videoredigeringsprogrammet jeg vanligvis bruker på henholdsvis iPhone og iPad: LumaFusion. Dette er vel å merke et program som er mye mer komplekst enn Premiere Rush og som neppe henvender seg til helt de samme målgruppene. Produsenten sier selv at LumaFusion er myntet på mobile journalister og filmskapere, samt profesjonelle videoprodusenter.
Men for mange vil nok Adobe Premiere Rush være et godt alternativ.
Prisen
Det store spørsmålet er imidlertid om hele målgruppen vil akseptere prisen på Adobe Premiere Rush. Er du allerede Creative Cloud-abonnent hos Adobe og betaler 590 kroner måneden – eller noe lavere pris hvis du er med på en eller annen bedriftsavtale med Adobe – kan du bare installere Rush og kjøre i vei uten at du får noen ekstra regning.
Hvis du har en såkalt applikasjonsbasert abonnementsplan på Adobe Premiere Pro-programmet til 236 kroner i måneden, følger også Rush med uten noe pristillegg.
Vil du derimot bare ha et rent Adobe Premiere Rush-abonnement, koster det 117,50 kroner i måneden, noe som gir en samlet kostnad på 1.410 kroner i året. Eller 1.402,95 kroner i året hvis du forhåndsbetaler for et helt år om gangen.
Adobe synes sikkert at en sammenligning med Apples gratis-app iMovie er relevant, men la oss isteden ta eksempelet med LumaFusion, da. Den appen koster 329 kroner i form av et engangskjøp, og det er det hele.
Jeg er redd for at Adobe har lagt seg på litt for høy abonnementspris for Adobe Premiere Rush, men det kan jo hende jeg tar feil. Vi får se hvordan markedet responderer på produktet etter hvert.
At det er stor interesse for Rush, er det imidlertid liten tvil om.
