Bare minutter etter at vi publiserte ryktene om at et nytt Leica-kamera er undervis, kom bekreftelsen. Og det blir rimeligere enn vi trodde. Men ikke billig.
Leica har nå offisielt lansert Leica M-D Typ 262. Kameraet skal gi fotografen samme opplevelse som den gang vi fotograferte med film i kameraet. Derfor har ikke kameraet noen LCD-skjerm på baksiden. Bildene får man ikke se før man «fremkaller» bildene digitalt.
Kameraet er utviklet med tanke på at fotografen skal kunne fokusere fullt og helt på én ting: motivet, skriver den norske Leica-importøren Bresson AS i pressemeldingen.
Fra rykte til fakta
Klokka 14:43 torsdag 28. april 2016 publiserte vi her på Kamerablogg.no en artikkel basert på ryktene som hadde gått en tid om en forestående Leica-lansering.
Klokka 15:11 samme dag mottok vi pressemeldingen fra Bresson AS om at nå var kameraet lansert: Leica M-D Typ 262.
Det meste i ryktesaken vår ser ut til å stemme. Bortsett fra prisantakelsen. I ryktesaken resonnerte vi oss frem til en antakelse om at kameraet kanskje ville komme til å koste opp mot 75.000 kroner i Norge, med moms.
Kameraet viser seg å bli mye rimeligere. Veiledende pris er satt til 63.000 kroner inklusive mva., ifølge importøren.
Mye rimeligere enn vi antok, altså. Og godt er det. Men likevel ikke billig.
Det vanskelige valget
Kameraet som nykommeren deler så å si alle egenskaper ved, Leica M Typ 262, koster til sammenligning 58.000 kroner. Tar man med skjermen på kjøpet, sparer man altså 5.000 kroner. Eller sagt på en annen måte: Man må betale 5.000 kroner mer for å slippe å få med LCD-skjerm.
På den andre siden byr den nye modellen på en mer stillegående lukker og messingdeksler på topp og bunn, så man får jo med litt ekstra for den økte prisen.
Leica M Typ 240 koster til sammenligning 64.000 kroner. Dette kameraet skiller seg fra de to andre vi har nevnt her ved at det er et litt mer «moderne» digitalkamera som også har Live View-funksjon, altså at det kan vise motivet «live» på LCD-skjermen på baksiden, og at det kan ta opp video.
Leica M Typ 262 har altså LCD-skjerm og kan vise på skjermen de bildene som er tatt, mens nykommeren Leica M-D Typ 262 altså ikke har noen skjerm å vise bildene på. Og husk at Leicas rammesøker-kameraer heller ikke har noen digital søker å vise bildeopptakene på, slik vanlige speilløs-kameraer har.
Og ingen av de to sistnevnte kan altså ta opp video.
Så nå kan Leica tilby rammesøkerkamera så å si for enhver smak, altså. Men det gjelder å holde tunga rett i munnen når man skal skille mellom de ulike modellene.
Leica M-D Typ 262
I markedsføringen legger Leica altså vekt på at det nye kameraet representerer «fotografering i sin reneste og mest opprinnelige form».
Salgsargumentene er at kameraet er helt uten Live View-funksjon, videofunksjon og skjerm, at lukkeren knapt er hørbar under fotografering, at kameraet har en 24-megapikslers CMOS-bildesensor, at det har en Leica Maestro-signalprosessor, at lysfølsomheten går opptil ISO 6.400 – og at kameraet er «Made in Germany».
Alle bilder som tas med kameraet, lagres som råfiler i Adobes DNG-format. Leica sier at dette er den digitale fotografens negativ som kan «fremkalles» og bearbeides videre i for eksempel Lightroom og andre bildebehandlingsprogrammer. Adobe Lightroom pleier å følge med på Leica-kameraene.
Topplaten på det nye kameraet er lagd av messing og ligner topplaten på Leica M9.
For øvrig har Leica valgt å utelate den røde Leica-logoen fra forsiden av kameraet for at det skal være mer diskret. Som et nesten lydløst kamera er dette ikke minst beregnet på diskret gatefotografering.
Foruten kamerahuset får man med en bærerem i lær når man kjøper kamerapakken.
Noen vits i?
Så kommer spørsmålet alle bør stille seg når det gjelder et kamera som Leica M-D Typ 262: Er det noen vits i å kjøpe et dyrt digitalkamera der man ikke engang får anledning til å se bildene man har tatt før man kommer hjem – eller i hvert fall ikke før man har «fremkalt» dem på en PC, et nettbrett eller en mobil? Et digitalt kamera lansert i 2016 som man ikke kan ta opp video med?
Dette vil det nok være mange meninger om, men jeg skal innrømme at jeg har sans for konseptet. På en del digitalkameraer kan man vri LCD-skjermen med skjermflaten inn mot kameraet, slik at man tvinges til å bruke søkeren når man tar bilder – og ikke får anledning til å se bildene etterpå, i hvert fall ikke før man vrir skjermen igjen.
Noen ganger når jeg har vært på tur, har jeg bestemt meg for å «lukke igjen» kameraet på denne måten for å få gjenopplevd hvordan det var å ta en masse bilder uten få få se dem der og da, slik det var den gang vi fotograferte med film i kameraet.
Jeg grep meg selv i å gjøre en refleksbevegelse etter hvert bildeknips med å se ned på LCD-skjermen for å se om bildet ble bra – bare for å stirre rett inn i den svarte baksiden av den snudde LCD-skjermen.
Men det var faktisk morsomt å komme hjem og få lagt over bildene på PC-en og se hva jeg hadde fått knipset i løpet av dagen – noen mislykte bilder, noen OK og en par nesten-blinkskudd.
Så ja, jeg tror jeg kunne ha blitt en fornøyd bruker av Leica M-D Typ 262. Men samtidig er jeg såpass ivrig på videofilming at jeg hadde nok foretrukket Leica M Typ 240 hvis jeg hadde fått spart opp nok penger til et kamera i denne prisklassen.
Og da ville nok heller ikke prisforskjellen på 1000 kroner vært avgjørende hvis valget sto mellom et kamera til 63.000 kroner og ett til 64.000 kroner…