Nesten ett år etter lanseringen lover Sigma at firmaets særegne APS-H-kamera med trelags-bildesensor på 51 megapiksler endelig kommer i salg.
Japanske Sigma er kanskje best kjent for sitt store utvalg av tredjepartsobjektiver til bruk på kameraer fra Canon, Nikon, Pentax, Sony, Olympus og Panasonic. Men firmaet har også produsert en del kameraer opp gjennom årene.
Markedsmessig er kanskje ikke Sigmas kameraer så interessante, i den forstand at de ikke ser ut til å ta noen markedsandeler av betydning. Men Sigmas bildebrikke-teknologi er derimot interessant, fordi den skiller seg fra hva konkurrentene har å by på.
Vi snakker om en familie av tre-lagssensorer som Sigma kaller Foveon X3 Quattro. I februar 2016 lanserte Sigma sine første speilløse systemkameraer med denne sensorteknologien.
Det ene kameraet, med sensor i tilnærmet APS-C-størrelse, har vært i salg en stund, under navnet Sigma sd Quattro. Scandinavian Photo selger kamerahuset for 7.395 kroner – veiledende pris i slutten av desember 2016.
Men en versjon med litt større sensor som ble lansert samtidig, Sigma sd Quattro H, har latt vente på seg. Som navnet antyder, har dette kameraet en brikkestørrelse i APS-H-format.
Få APS-H-kameraer
Det er ikke så mange kameraer på markedet med denne brikkestørrelsen.
APS-H-sensorene har en størrelse på i underkant av 30 x 20 mm, med 3:2-proporsjoner akkurat som APS-C-brikkene. Den sistnevnte brikkestørrelsen ligger gjerne på rundt 24 x 16 mm, ofte noe mindre. Canons APS-C-brikker er gjerne på rundt 22,5 x 15 mm.
APS-H-brikken i det nye Sigma-kameraet er til sammenligning på 26,7 x 17,9 mm.
Canon hadde APS-H-sensor i sitt Canon EOS-1D-kamera som ble lansert i 2001. Den gang var fortsatt fullformat-brikker uoverkommelig dyre, så en CCD-brikke på 28,7 x 19,1 mm med oppløsning på fire megapiksler var et greit kompromiss for den tidens digitale toppmodell fra Canon.
Canon holdt det gående med APS-H-brikke i fem kameragenerasjoner, til og med EOS-1D Mark IV, som ble lansert i 2009. To år senere ble EOS-1D-serien fornyet med en X i navnet, og fra da av har det enten vært fullformat eller APS-C i Canons speilreflekser.
Riktignok viste Canon frem en prototyp på en APS-H-brikke på hele 250 megapiksler i 2015, men så langt er den ikke dukket opp i noe kamera som er i salg, så vidt jeg vet.
Tilgjengelig i januar?
Sigma har sendt ut pressemelding om at Sigma sd Quattro H er lanseringsklar nå i desember, men med tilgjengelighet først i januar.
I skrivende råder det forvirring om prisen, så jeg velger å vente på en oppklaring – og info om norske priser. Men siden APS-C-versjonen selges i Norge for cirka 7.400 kroner, er det neppe urimelig å anta at APS-C-modellen kanskje kommer på rundt 10.000 kroner. Men dette er ren gjetting.
51 megapiksler
Oppløsning på Sigmas APS-H-brikke er 25,5 megapiksler. Når Sigma likevel snakker om hele 51 megapiksler, baserer dette seg på at Sigma har utviklet en egen prosessorteknologi der sensorene ligger under hverandre i tre lag.
På en vanlig bildebrikke ligger alle sensorene i det samme laget, som er dekket av et såkalt Bayer-filter, et slags mosaikkfilter der rutene i mønsteret består av 50 prosent grønne ruter, 25 prosent røde og 25 prosent blå. Overvekten av grønne filterruter er begrunnet med at man da får en fargefortolkning som ligner mest på det menneskelige øyets fargeoppfattelse i dagslys, med størst sensitivitet for grønt.
Det var amerikaneren Bryce Bayer, en medarbeider hos Eastman Kodak, som fikk patent på denne fotosensorteknologien i 1976, og teknologien brukes i skannere, digitale kameraer og videokameraer.
Siden sensorene i Sigmas tre-lags brikke greier å registrere 100 prosent av dataene både for blått, rødt og grønt i de tre lagene, greier Foveon X3 Quattro-brikken angivelig å generere dobbelt så høy oppløsning som tradisjonelle Bayer-baserte brikker. Derfor opererer Sigma med en oppløsning på 51 megapiksler på sin APS-H-brikke – men har for sikkerhets skyld satt inn «cirka» – approximately – i sin beskrivelse av oppløsningen.
Siden brikken ikke er utstyrt med noe Bayer-filter og det derfor ikke er noen risiko for interferens mellom fargene, trengs det heller ikke noe lavpassfilter til å håndtere interferens. Sigma hevder at dette bidrar til å gjøre bildene ekstra skarpe. Nå skal det sies at stadig flere kameraprodusenter med tradisjonelle én-lags bildebrikker også dropper lavpassfilteret.
Dobbelt prosessering
Sigma benytter en signalprosessor som selskapet kaller TRUE, en forkortelse for Three-layer Responsive Ultimate Engine. Sigma sd Quattro H er utstyrt med to TRUE III-prosessorer for ekstra høy prosesseringskapasitet.
Raw-dataene fra bildebrikken gjennomgår 14-bits signalprosessering der de analoge bildesignalene konverteres til digitale data i såkalt «lossless» komprimering, som skal sikre høy bildekvalitet og lite bildestøy.
I tillegg til Sigmas eget Raw-format kalt X3F kan man også velge Adobes DNG-format, et råformat som Adobe betegner som et digitalt negativ – derav DNG-navnet. Bilder tatt i DNG-format kan bearbeides av mange bildebehandlingssystemer.
Tar man opp bilder X3F-format, kan kameraet også lagre en JPEG-kopi av bildet samtidig, men man kan derimot ikke fotografere i DNG og JPEG samtidig.
Sju eksponeringer
En spesiell eksponeringsmetode som passer best i studio eller på stillestående motiver fotografert med kameraet på stativ, sørger for at hvert bilde genereres ved at kameraet setter sammen sju eksponeringer. Dette forutsetter at man bruker Sigmas egen programvare, Sigma Photo Pro, til bildebehandlingen.
Sigma lover tilnærmet støyfrie bilder med ekstremt høyt dynamisk omfang når man bruker denne teknikken.
På samme måte som Sigma sd Quattro, altså APS-C-versjonen, ser det ut til at også den nye APS-H-modellen har noe begrenset lysfølsomhetsomfang sammenlignet med mange andre av dagens kameraer, med et ISO-omfang oppgitt til ISO 100-6400.
Begge kameraene har hybrid autofokus med både kontrast- og fase-detekterende autofokus, med ni valgbare fokuspunkter synlig i søkeren. Autofokussystemet har blant annet ansiktsdetektering.
Kameraene har en tre-tommers LCD-skjerm med høy oppløsning, vel 1,6 megapiksler, og en stor elektronisk søker med oppløsning på vel 2,3 megapiksler og 1,09x søkerbilde-forstørrelse. Ved siden av tre-tommersskjermen er det en mindre vertikal skjerm som viser de viktigste kamerainnstillingene og hvor mange bilder man har igjen plass til.
APS-H-kameraet kan ta seriebilder med opptil åtte bilder per sekund, eller 16 bilder i sekundet i redusert oppløsning. Dette er noe langsommere seriehastighet enn APS-C-kameraet.
Sigma sd Quattro-kameraene er bygd med beskyttelse mot støv og fuktighet, og vekten på APS-H-kamerahuset er oppgitt til cirka 635 gram med batteri, 10 gram mer enn APS-C-versjonen.
Også for APS-C-optikk
Sigma sd Quattro H er bygd rundt Sigmas såkalte SA-objektivfatning og kan bruke alle objektiver i Sigmas tre objektivfamilier Contemporary, Art og Sports.
Sigma kaller sine objektiver for APS-C-formatet for DC-objektiver, mens optikken for fullformat-speilreflekskameraer kalles DG-objektiver. Optikken for speilløse kameraer kaller Sigma for DN-objektiver, og denne klassen begrenser seg i skrivende stund til fire objektiver.
Når man setter på et objektiv for DC-objektivfatning, svitsjer kameraet automatisk til DC Crop Mode, som «omgjør» kameraet til et APS-C-kamera med en brennviddefaktor på 1,5x. Et 50 mm-normalobjektiv fungerer dermed som et 75 mm-teleobjektiv, og oppløsningen settes ned tilsvarende.
Det nye Sigma-kameraet er utstyrt med HDMI-utgang Type C samt USB 3.0-utgang, type Micro B.
I tilknytning til lanseringen av Sigma sd Quattro H oppdateres Sigma Photo Pro til versjon 6.5, mens Sigma Capture Pro oppdateres til versjon 1.3.
Norsk er for øvrig med blant menyspråkene som man kan velge.
