Annonser

Kameranytt

Sony a7R II – herlig, men dyrt

Sony a7R II
KOMPAKT FULLFORMAT: Sony a7R II er et kompakt fullformatkamera, men en del av optikken til kameraet er ikke designet med tanke på at den skal være lett og liten. (Foto: Toralv Østvang)

PRØVD: Den nyeste generasjonen av Sonys a7-fullformatfamilie byr på en storslått fotograferingsopplevelse.

I sommer fikk jeg anledning til å prøve Sony a6300, som jeg ble begeistret for og som har fått mye skryt for sin hurtighet. Og i høst kom etterfølgeren a6500, som hadde enda mer imponerende hastigheter å by på. Et maskingevær av et kamera, skrev jeg.

Men innerst inne må jeg innrømme at ukene i høst der jeg har fått prøve storebror Sony a7R II, har bydd på enda bedre fotograferingsopplevelser.

Noe av grunnen er kanskje at dette egentlig er et kamera som passer meg bedre. Jeg driver tross alt ikke så mye med action-fotografering, men liker derimot å komponere bilder i ro og mak. 11 bilder i sekundet som a6300/6500 kan by på, har jeg så sjelden bruk for at makshastigheten til a7R II på fem bilder i sekundet er mer enn raskt nok for meg. For det meste tar jeg enkeltbilder.

LES OGSÅ: PRØVD: Sony a6300 – vanskelig å slå

Det er nok andre egenskaper ved et kamera som betyr vel så mye for meg, som for eksempel at Sony a7R II har en stor og flott søker som passer ypperlig for en som gjerne bruker litt god tid på å komponere bildene og som gjerne vil ha kontroll på detaljene i så måte.

LES OGSÅ: Et maskingevær av et kamera 

Det er kanskje noe generasjonelt ute og går her også. Sony Alpha 7R II minner i fasong og ikke minst størrelse og vekt om mitt favorittspeilreflekskamera fra 1980-tallet, mens mange andre digitale speilreflekskameraer har est ut og blitt altfor store og tunge.

Speilløs fullformat

Sonys a7-familie er fullformat-kameraer i speilløs-klassen, noe som er med på å holde størrelse og vekt nede.

I prinsippet skal det gjøre det også når det gjelder optikken. På speilløse systemkameraer, altså kameraer med utskiftbar optikk, kan den bakerste delen av objektivet plasseres nærmere bildebrikken, siden det ikke er noe speil der som krever plass. Dette gir i prinsippet mulighet for mindre – trangere – objektivfatning og dermed mer kompakte objektiver.

Sony a7R II
FATNINGEN: Sonys E-fatning tar både APS-C-objektiver og fullformat-objektiver, men i kombinasjon med fullformat-bildebrikken er det FE-objektiver som gjelder. (Foto: Sony)

Sony utmerker seg imidlertid ikke med utpreget kompakte objektiver til disse kameraene. Det ser ut til at lysstyrke og bildekvalitet har større prioritet hos Sony og de andre som lager FE-objektiver for E-fatningen.

Objektivet jeg fikk med til utprøvingen, var Sonnar T* FE 55 mm F1,8 ZA, altså et objektiv under Carl Zeiss-merkevaren, tre ganger så dyrt som Sonys eget FE 50 mm-objektiv med samme lysstyrke. Siden jeg ikke har prøvd sistnevnte, kan jeg ikke si noe om kvalitetsforskjellen, men Sonnar-objektivet leverte i hvert fall utmerkede bilder fra a7R II. Mer om objektivet senere i artikkelen.

Sony a7-kameraene har altså i prinsippet samme fatning som APS-C-kameraene Sony a6300 og a6500, kalt E-fatning, men fra Sonys eget objektivutvalg bør man velge dem som har FE i navnet, der F-en står for fullformat.

De som bare heter E, er konstruert for APS-C. Disse kan brukes også på fullformat-kameraer, men da gir ikke E-objektivene tilgang til hele bildebrikken. Man kan velge om man vil ta bilde i fullformat, noe som resulterer i et kraftig vignettert bilde, eller satt ned til APS-C-format, med en brennviddefaktor på cirka 1,5. Et Sony E-objektiv med brennvidde på 50 mm vil dermed gi et bilde som ser ut som om det er tatt med et 75 mm teleobjektiv på et a7-kamera, og oppløsningen vil være mye lavere enn på et bilde tatt med et FE-objektiv. Så – gå for FE.

12, 24 eller 42 megapiksler?

Sonys Alpha 7-serie består av tre modeller, hvis vi holder oss til den nyeste generasjonen. Det er flaggskipsmodellen jeg har fått prøve nå, a7R II, med nettooppløsning på 42 megapiksler. Synes man denne er for dyr, kan man i stedet velge a7 II, standardmodellen med oppløsning til 24 megapiksler. Da synker prisen til nesten det halve.

Den tredje modellen, a7S II, har oppløsning på bare 12 megapiksler. Man skulle kanskje tro at denne ville være enda rimeligere enn 24 MP-modellen, men den er faktisk omtrent like dyr som 42 MP-versjonen.

Dette har sammenheng med at 12 MP-modellen er en spesialversjon bygd spesielt med tanke på videoopptak på profesjonelt nivå, samt fotografering i særdeles svakt lys. Den har bedre lysfølsomhet, med utvidet ISO-omfang fra ISO 50 til ISO 409.600, og har profesjonelle videofunksjoner, med tidskode og valgfrie XLR-lydinnganger, og er dessuten ekstra stillegående. a7S II-modellen byr dessuten på 4K-videoopptak med full pikselavlesing uten at piksler slås sammen, ifølge Sony. For ordens skyld – jeg har ikke prøvd S-modellen.

Forskjellene mellom de to andre, den vanlige a7 II og a7R II, som jeg har prøvd, er for øvrig ikke bare oppløsningen på henholdsvis 24 og 42 megapiksler. Mens a7 II bruker den samme CMOS-sensoren som første generasjons a7, har a7R II fått en nyutviklet CMOS-sensor med baksidebelysning – back side illumination (BSI).

Sammenlignet med forgjengeren, a7R, som hadde 36 megapikslers oppløsning, skal den nye brikken på 42 megapiksler ha betydelig større dynamisk omfang og skal kunne gi bra bilder med minimalt med bildestøy i mye dårligere lys.

Siden jeg ikke har hatt a7R tilgjengelig samtidig med den nye a7R II-modellen, har jeg ikke kunnet gjøre noen direkte sammenligning, selv om jeg har hatt den opprinnelige a7R inne til test før.

LES OGSÅ: TEST: Sony a7R – ny æra for fullformat
a7R II har for øvrig 399 fasedetekterende autofokuspunkter i tillegg til de kontrastdetekterende autofokuspunktene, mens a7 II-modellen, altså 24-megapikslersmodellen, har 117 slike autofokuspunkter. I begge tilfeller snakker vi altså om moderne hybrid-autofokus med både fase- og kontrastdetekterende autofokussensorer, men a7R II byr på mer avanserte følgefokusmuligheter takket være flere autofokuspunkter over en større del av søkerbildet.

Dette borger for en autofokus som både er rask og nøyaktig – noe mine erfaringer gjennom mange ukers bruk av kameraet bekrefter. Jeg må lete godt blant bildene jeg har tatt med kameraet for å finne noen der kameraet har bommet på fokus. Blant dem jeg har funnet, er det vel kanskje heller fotografen enn kameraet som har bommet…

Objektivet

Jeg fikk altså bare prøvd ett objektiv til kameraet, det nevnte Carl Zeiss Sonnar FE 55 mm f1,8 ZA.

Sony a7R II
PORTRETTKAMERA: Selv med normalobjektiv fungerer Sony a7R II som et utmerket portrettkamera med god kontroll på dybdeskarpheten. Bildet er tatt med et 55 mm-objektiv fra Carl Zeiss, med blender 2,0, lukkertid 1/800 sekund og lysfølsomheten satt til ISO 100. Kameraet har ikke lavpassfilter, noe som skal bidra til ekstra god skarphet i bildene. Bildet er ikke bearbeidet i Photoshop eller noe annet bildebehandlingsprogram. (Foto: Toralv Østvang)

Blant annet tok jeg en del portrettbilder med objektivet, med stor blenderåpning. Selv om objektivet defineres som et standardobjektiv hva gjelder brennvidden, fungerer det som en utmerket erstatning for et moderat teleobjektiv i portrettklassen, altså sånn rundt regnet mellom 75 mm og 105 mm, med fin bokeh – behagelig uskarp bakgrunn, takket være blant annet objektivets 9-blads sirkulære blenderåpning. I kombinasjon med fullformat byr dette på spennende kreative muligheter.

Og kravstore brukere vil nok synes at prisen er grei.

Utprøvingen

Med en vekt på rundt 625 gram ­– kamerahuset inklusive batteri – er Sony a7R II et lett og kompakt fullformatkamera. Til sammenligning veier for eksempel Nikon D810 hele 980 gram. Selv om markedet er fullt av lette og kompakte kameraer med mindre bildebrikke, har man ikke så mye å velge blant i denne vektklassen i fullformat. Et av kameraene som kommer i nærheten, er Leica M-P (Typ 240), som veier 680 gram. Men da snakker vi om et dobbelt så dyrt kamera og et helt annerledes kamerakonsept.

Sonys a7-familie er myntet på folk som ønsker å fotografere omtrent som med speilreflekskamera, men som gjerne vil ha litt mindre og lettere kamerautstyr enn de tradisjonelle speilrefleksløsningene. For meg fungerte dette konseptet utmerket. Med a7R II hengende over skulderen på byvandring følte jeg at omgivelsene opplevde meg mer som en ufarlig turist enn som en fotograf som folk er redd for å bli tatt bilde av, noe som gjerne skjer når man kommer gående med et svært speilreflekskamera og kanskje et par tunge teleobjektiver hengende over skulderen.

Noen sene kveldsbilder jeg tok med kameraet demonstrerte tydelig at par av kameraets sterke sider. Håndholdt fotografering i mørke omgivelser er ikke noe problem takket være den avanserte fem-aksers bildestabiliseringen i kombinasjon med ny teknologi for å dempe bildestøy. Når lysfølsomheten er innstilt på ISO 640 eller høyere, slår en forsterking av lyssignalene inn som effektivt demper bildestøyen.

Den nye bildebrikken har dessuten et større dynamikkomfang som er effektivt allerede fra ISO 100, noe som også bidrar til bedre bildekvalitet.

Med bakbelyst sensorteknologi har Sony flyttet en del av elektronikken bak sensorene på bildebrikken, noe som bidrar til at diodene mer effektivt kan lese og bearbeide de innkommende lyssignalene.

Noe av det som skuffet meg da jeg i 2014 testet førstegenerasjons Sony a7R, var den bråkete lukkermekanismen. Dette ødela litt av opplevelsen av å ha fått et ypperlig gatefoto-kamera i hendene.

Med den nye generasjonen har vi fått muligheten til å svitsje til en elektronisk lukker som gjør det mulig å fotografere fullstendig lydløst når det er behov for det, for eksempel når man fotograferer i et bryllup. Du hører faktisk ikke lyd i det hele tatt fra kameraet når du har valgt innstillingen «Stille opptak». Det er nesten så du lurer på om det ble tatt noe bilde eller ikke.

I standardinnstillingen på dette punktet gir kameraet fra seg et godt hørbart klikk både når lukkeren åpnes og når den lukkes igjen. Vil du slippe denne doble klikkelyden, kan du velge innstillingen «El. frem. lukkergard.» Bak dette litt kryptiske menyvalget skjuler det seg en funksjon som gjør at du bare får ett klikk når du tar bilder. En mye mer behagelig opplevelse hvis du gjerne vil høre at kameraet faktisk tar et bilde, men uten at du vil bråke.

Sony hevder at autofokusen i den nye a7-generasjonen er 30 prosent raskere enn før. Dette er en påstand som jeg ikke har hatt noen teknisk mulighet til å sjekke, annet enn ved å sitte igjen med en følelse av at kameraet traff fokus på en utrolig stor andel av bildene jeg tok med kameraet i høst. Øyedetekteringen gjør at kameraet kan finne øyne å fokusere på i portrettmodus, slik også den billigere a7 II kan gjøre. Men i tillegg kan a7R II følge dette fokuspunktet gjennom nesten hele søkerbilde. Dette byr på store fordeler, for eksempel når man prøver å ta portrettbilder av urolige barn.

Som nevnt i innledningen er ikke Sony a7-serien på langt nær så rask som for eksempel APS-C-kameraene i a6000-serien, med det nevnte a6500-maskingeværkameraet i spissen. a7R II opererer med store filer, og under serieopptak, selv med den moderate hastigheten som a7R II byr på, må man belage seg på litt ventetid ved «bufringen» av bildene.

En av de andre få svake sidene ved Sony a7R II er dårlig batteritid – oppgitt til 290 bilder per lading etter CIPA-standarden. Dette er ikke mye å skryte av, og jeg vendte meg til stadig å sjekke batteristatus når jeg var ute på tur med kameraet.

Til Sonys forsvar kan man anføre at dette trolig er et kompromiss man må godta hvis man ønsker et så kompakt fullformatkamera. Og for å være litt kynisk – folk som har råd til et kamerahus til godt over 30.000 kroner, har nok råd til et par ekstrabatterier også.

Dessuten kan a7R II lades via USB, så i en studiosituasjon kan man bruke kameraet samtidig med at det lades. En trøst, om enn en mager sådan for folk som fotograferer mest ute i felten.

En ulempe under utprøvingen av kameraet er at det åpenbart var blitt brukt i grundige tester før jeg fikk låne det, uten at Sony hadde husket å sjekke bildebrikken for støv før det ble sendt videre. Alle testbildene mine var skjemmet av stygge støvflekker, selv om en del av dem heldigvis traff deler av motivet der de ikke syntes særlig godt.

Lærdommen er at uansett hvor støv- og fuktighetstett et kamera er, så er digitale systemkameraer alltid i faresonen nettopp på grunn av muligheten til å skifte objektiv.

Sony a7R II
STILIG: Sony a7R II er et ganske stilrent kamera. (Foto: Toralv Østvang)

Med bare ett objektiv tilgjengelig under utprøvingen har jeg naturligvis ikke fått noen erfaring med objektivutvalget til Sonys a7-kameraer, der både Sony selv og tredjepartsprodusenter har bidratt til et ganske interessant utvalg av objektiver. Alle utnytter kanskje ikke systemet like godt. Noen har fått kritikk for langsom autofokus. Men generelt sitter jeg med et inntrykk av at Sony a7-brukere har et greit objektivarsenal å velge fra, i flere prisklasser. I tillegg er det mulig å bruke en del annen optikk ved hjelp av adapter, blant annet Canon-optikk.

Ergonomien og brukervennligheten til kameraet vil jeg betegne som veldig god. Det er rikelig med muligheter til å tilpasse betjeningen med knapper som man kan programmere funksjonen til. Velgerhjulet på toppen har låseknapp, slik at det er liten risiko for at man uforvarende endrer innstilling.

Den eneste seriøse innvendingen jeg har mot betjeningsknappene er opptaksknappen for video, som jeg alltid blir stående å lete etter. Men Sony er ikke alene om å ha problemer med akkurat denne knappen.

Videomulighetene er for øvrig omfattende. Dessverre fikk jeg ikke anledning til å teste dem ut grundig, men nok til at jeg ble begeistret for kameraets 4K-kvaliteter. Selv om jeg tidligere har gitt uttrykk for en viss skepsis mot 4K-bruk på det stadiet vi er på nå, ville jeg nok vært fristet til å skifte til 4K med a7R II, selv for opptak som i siste instans er myntet på HD-TV-er.

LES OGSÅ: 4K-hysteriet er skivebom

Kameraet har en utmerket OLED-utmerket søker på 2,36 megapiksler med stort søkerbilde, ypperlig for en brillebruker som meg.

LCD-skjermen har oppløsning på 1,23 megapiksler og gir et godt bilde selv i dagslys. Jeg fikk sjansen til å prøve kameraet både på solrike California-dager og på norske november-dager der dagslyset aldri slår helt igjennom. Skjermen besto etter mitt syn prøvene som det er rimelig å stille til en LCD-skjerm i våre dager – bortsett fra at jeg savnet muligheten til kjapt å angi fokuspunktet på skjermen, slik man kan gjøre på stadig flere kameraer nå.

Sony a7R II
FLEKSIBEL: Sony a7R II har en LCD-skjerm som kan vris opp og ned, men ikke sideveis. Den kunne gjerne vært trykkfølsom. (Foto: Toralv Østvang)

Menysystemet er som ventet forholdsvis komplekst, slik det er på alle kameraer med mange valgmuligheter. Norsk er blant språkene som menyene kan vises i – ros til Sony her, for det er fortsatt enkelte kameraprodusenter som synes det er helt greit å droppe norsk.

Konklusjon

Med forbedringene i andre generasjon befester Sony a7R II posisjonen som det mest imponerende og attraktive kameraet i den speilløse fullformatklassen, som riktignok er veldig liten ennå.

Fordelene er blant annet en fantastisk bildekvalitet – om enn noe bestemt av hvilken optikk man får tilgang til – og et kompakt og ergonomisk kamera som man bare blir mer og mer glad i jo lenger man bruker det.

Ulempen er en ganske høy pris, som nok vil skremme vekk mange potensielle kjøpere.

Om 24 megapikslers-versjonen til nesten halve prisen er et reelt alternativ, har jeg ikke grunnlag for å si noe sikkert om, selv om jeg personlig sikkert ville ha gitt den versjonen en grundig vurdering hvis jeg skulle ha vurdert et Sony a7-kamera til eget bruk. Da ville jeg nok sagt at 42 megapiksler er overkill til mitt bruk. Jeg er ikke reklamefotograf og trenger ikke oppløsning for store plakater, så fullformat med 24 megapiksler er trolig tilstrekkelig for meg.

Men har du bruk for den ekstra høye oppløsningen, er a7R II trolig et gunstig alternativ til enda dyrere mellomformat-løsninger.

Sony a7R II byr imidlertid på mange andre fordeler sammenlignet med a7 II utover høyere oppløsning, for eksempel avansert følgefokus i nesten hele søkerbildet, høykvalitets 4K-video og bedre dynamikkomfang.

Hvis man ønsker seg fullformat, med alle fordelene det byr på, i kombinasjon med en kamerautrustning som er så kompakt og lett som mulig, kommer man ikke utenom Sonys a7-familie – så fremt kameravalget ikke er låst til et bestemt merke fordi man allerede har en samling objektiver som bestemmer hvilket kameramerke man synes man må velge.

Og a7R II fremstår som særdeles attraktiv.

Prisen

Som allerede antydet er imidlertid ikke Sony a7R II noe billigkamera. Veiledende pris er 35.000 kroner. Ifølge Prisjakt.no ligger prisen for kamerahuset på cirka 32.600 kroner ute i fotobutikkene i midten av desember 2016.

a7S II koster 34.100 kroner veiledende, eller cirka 31.700 kroner ute i butikkene, ifølge Prisjakt.no.

Den rimeligste andregenerasjonsmodellen er a7 II, som har en veiledende pris på 18.500 kroner, ifølge Sony, eller snaut 16.000 kroner i butikkene, ifølge Prisjakt.no

Førstegenerasjonsmodellene, altså uten II i navnet, er fortsatt i salg parallelt med den nye generasjonen og byr på litt rimeligere inngangsbillett til Sonys fullformat-system i speilløs-drakt – men da går man naturligvis glipp av forbedringene som de nye modellene kommer med.

Og objektivet som jeg fikk med til utprøvingen, det nevnte 55 mm-objektivet, har en veiledende pris på 10.800 kroner. Ifølge Prisjakt.no skal det være mulig å få kjøpt objektivet for cirka 8.500 kroner hos enkelte forhandlere.

PS

Noen vil sikkert synes det er lovlig sent å publisere en omtale av et produkt som andre nettsteder og medier skrev testomtaler om for over ett år siden. Til det kan jeg si at Sony a7R II ble lansert lenge før Kamerablogg.no var påtenkt. Jeg synes det var hyggelig av Sony Norge å tilby testutlån av dette kameraet såpass lenge etter at kameraet ble lansert.

Annonser

9 kommentarer om “Sony a7R II – herlig, men dyrt”

  1. Lurer på om jeg skal kjøpe dette kameraet etter det skuffende 6dm2 fra canon? Har en 70d med 15-85 mm linse eller 24-136 mm omregnet til ff. Er meget fornøyd med linsa, men litt lei av kameraet. Hva vil du anbefale som erstatning for linsa mi? Kan man lade a7r2 med usb? Slik at man kan ta med seg usb-ladebatteri når man skal dit det er vanskelig å lade, eller på lange dager, slik at man enkelt kan lade mens man tar en kaffekopp, uten å forstyrre betjeningen.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: