Sprer seg fra mobiler til «ordentlige» kameraer

Panasonic Lumix GX880
MOTEKAMERA: Nye Panasonic Lumix GX880 markedsføres sterkt som et kamera for motebevisste bloggere og vloggere. (Pressefoto: Panasonic)
Panasonic Lumix GX880
MOTEKAMERA: Nye Panasonic Lumix GX880 markedsføres sterkt som et kamera for motebevisste bloggere og vloggere. (Pressefoto: Panasonic)

KOMMENTAR: «Computational photography» kaller vi de datastyrte fotografiske effektene som mobilfabrikantene tyr til for å øke kvaliteten på mobilbildene, som for eksempel kunstig bokeh. Nå spres teknikken til «ordentlige» kameraer.

[toc] Panasonic har lansert Panasonic Lumix DC-GX880, et speilløst systemkamera i tilnærmet lommeformat, med fokus på moter og design i markedsføringen. Selve kamerateknologien må kanskje betegnes som god, gammel og veletablert heller enn spennende og nyskapende.

Program-triks

Men på ett punkt skiller kameraet seg ut fra mengden: Panasonic har så smått begynt å ta i bruk noen programvare-baserte triks som vi til nå har forbundet med mobilkameraer, som for eksempel intern databehandling i kameraet som sørger for at bakgrunnen i portretter blir behagelig uskarp og myk å se på, selv om bokeh-en ikke er skapt optisk. 

Panasonic Lumix GX880
BRUN: Brunt er en av fargene man kan få Panasonic Lumix GX880 i. (Pressefoto: Panasonic)

Som kjent bidrar den kraftige miniatyriseringen av både optikk og bildebrikker til at mobilkameraene har enormt stor dybdeskarphet sammenlignet med hva man får med kameraer med større bildebrikker og optikk. Det være seg Micro Four Thirds-kameraer, APS-C-kameraer eller fullformat-kameraer — kanskje spesielt tydelig på de siste. På et fullformat-kamera med et lyssterkt objektiv, la oss for eksempel si et 50 mm normalobjektiv i toppklassen, med lysstyrke f/1,4 eller f/1,2, kan dybdeskarphetsområdet krympes ned til det minimale, slik at bare akkurat det man fokuserer på blir skarpt, mens alt i forgrunnen og bakgrunnen er uskarpt.

Kunstig intelligens

Mobilfabrikantene har løst problemet med «computational photography», det vil si at programvare i mobilen analyserer bildet, gjerne med en smule kunstig intelligens involvert, og prøver å finne ut hva som er ment som hovedmotivet og hva som er bakgrunnen — det er i første rekke i portretter at denne funksjonen aktiveres. Deretter sørger programvaren for å gjøre det som er blitt definert som bakgrunnen uskarp og diffus, selv om alt altså er skarpt i den opprinnelige bildefilen. 

Profesjonelle portrettfotografer trakk gjerne litt på smilebåndet da de så portrettbilder tatt med den første generasjonen av mobiler med denne typen «computational photography»-teknologi. Grensen mellom det skarpe og det uskarpe var ofte unaturlig og kunstig. Ikke minst kunne hårfestet på portrettpersonen se rart ut, sa de. 

Panasonic Lumix GX880
KLASSISK SORT: Ønsker du et diskret sort kamera til gatefotografering, byr Panasonic naturligvis på dét også når det gjelder GX880. (Pressefoto: Panasonic)

Men Apple, Samsung, Huawei og de andre mobilprodusentene videreutvikler stadig denne teknologien, og mobilportrettene blir stadig bedre. På iPhone XR, som bare har ett kamera i tillegg til selfie-kameraet, har Apple greid å tilby denne portrettfunksjonen selv på det som i utgangspunktet er et vidvinkelobjektiv.

Bakgrunnskontroll

Background Control – bakgrunnskontroll – kaller Panasonic funksjonen som de har implementert i det nye GX880-kameraet og som er en variant av portrettfunksjonen vi finner i mobilkameraene. Løsningen kan komme til nytte ikke bare i forbindelse med tradisjonell portrettfotografering, men også når man bruker kameraet til videoblogging. Såkalte vloggere er en sentral målgruppe for Panasonic GX880. Med Background Control-funksjonen aktivert får man sannsynligvis mer profesjonelt utseende på selfie-video tatt opp med kameraet holdt på strak arm enn man fikk før.

En annen programvare-basert funksjon i det nye kameraet er den nye Night Mode-egenskapen, som tar separate bilder av forgrunnen og bakgrunnen når man fotograferer i svakt lys, og deretter automatisk setter sammen de to bildene til et samlet bilde som skal se bedre ut enn det man får til med bare ett bilde under samme forhold, ifølge Panasonic. Selskapet kaller denne teknikken for Nattmodus-selfie og beskriver det som selfie med skjønnhetsfunksjoner. Som sagt – moter og skjønnhet står sentralt i markedsføringen av dette kameraet.

På tide

I skrivende stund har jeg ennå til gode å få se bilder tatt med disse nye Panasonic-funksjonene — utenom PR-bildene som Panasonic selv har lagt ut — så vurderingen av hvor gode disse løsningene egentlig er, får vi komme tilbake til senere. Men jeg er fristet til å si at det sannelig er på tide at kameraprodusentene begynner å ta utfordringene fra mobilprodusentene på alvor og innser at svaret blant annet ligger i mer innovativ anvendelse av programvare og kunstig intelligens.

Panasonic Lumix GX880
SØLV: Panasonic Lumix GX880 i sølv- og sort-farge – den mest elegante varianten, synes Kameranytt. Men det er jo helt subjektivt… (Pressefoto: Panasonic)

Jo visst ligger det mye datateknologisk utviklingsarbeid bak overgangen fra filmbaserte til digitale kameraer – begrepet «digitalkamera» sier jo alt om det. Men kamerabransjen — og mange fotografer og fotoentusiaster — er konservative og mener gjerne at hvis du ikke har full forståelse for hvordan blenderåpning, lukkertid og brennvidde bestemmer hvordan bildet blir, fortjener du ikke å få sjansen til å ta fine bilder.

Museumsvokterne

Jo da, vi har jo lenge hatt muligheten til å velge mellom forskjellige «scene-oppsett» på kameraene våre, også på dyre speilreflekskameraer – portrettmodus, landskapsmodus, nattbildemodus og så videre. Men den formen for «etterpå-behandling» av bildene som «computational photography» byr på, har liksom vært å gå over grensen. Jeg har sett fotonettsteder som oppfordrer leserne til å sende over sine egne bilder. Forutsatt at de ikke er tatt med mobilkamera, må vite. For da har ikke fotografen selv styrt blender og lukkertid, er begrunnelsen. 

Dette er etter min mening nettsteder styrt av museumsvoktere. Og det er som kjent ikke slike folk som bringer utviklingen framover. Kanskje kamerabransjen nå endelig begynner å komme seg ut av museumsvokternes fengsel?

Nok om det. Vi konstanterer altså at kamerabransjen endelig ser ut til å være villig til å utfordre mobilbransjen på mobilbransjens egne premisser, det vil si ved å bruke datateknologien for hva den er verdt, uten å være opphengt i gamle oppfatninger om hva som gjøre en fotograf til en fotograf. Kreativitet er ikke fullt så fastlåst i gamle håndverkstradisjoner som mange fotografer og en etterdiltende kamerabransje later til å tro.

Kameraet

Til slutt må jeg vel gi en aldri så liten presentasjon av andre sider ved Panasonics nye kamera, siden det var det kameraet som utløste kommentarartikkelen du nettopp har lest.

Panasonic GX880 er strengt tatt ikke noe nytt kamera. Det har vært i salg i en del asiatiske land en god stund allerede, men under andre navn enn GX880 — GF10W og GF90W står på navnelisten. Panasonic følger en praksis som også en del andre kameraprodusenter benytter, ved at de har forskjellige navnekonvensjoner for samme produktfamilie i ulike deler av verden. Canon gjør det samme. Canons EOS XXXD-kameraer i APS-C-klassen heter for eksempel Canon Rebel ett-eller-annet i USA. Frustrerende i vår internett-tidsalder når folk kan hente fram kamerainformasjon fra hele verden via internett. Men nå er jeg på vei inn i en annen kommentar. La oss vende tilbake til GX880.

Panasonic Lumix GX880 er et lett og lite kamera, et systemkamera med utskiftbar optikk, men uten noen innebygd søker. Bildene må man altså komponere på LCD-skjermen på baksiden. Vi har hatt mange kameraer bygd på en slik design opp gjennom årene, og de er ganske populære som reise- og fritidskameraer. På det nye Panasonic-kameraet kan en av funksjonsknappene programmeres til å fungere som en mer hendig utløserknapp når man tar selfier eller selfie-video  på denne måten.

4K i fokus

I markedsføringen legger Panasonic stor vekt på at kameraet har fått full 4K-kvalitet på videoen, med mulighet til å ta opp 4K-video i både 24, 25 og 30 bilderuter i sekundet. Kameraet kan dessuten ta opp Full HD-video – 1080p – med opptil 60 bilderuter i sekundet. I vår del av verden betyr vel det 50 PAL-bilderuter i sekundet. Ypperlig for dem som vil ha Full HD-video i god kvalitet.

Kameraet har også en såkalt 4K Photo-modus, som som gjør at man i heftige action-scener kan ta opp en 4K-videostrøm og hente ut åtte megapikslers stillbilder ut fra videoopptaket. Dette blir som å ha et kamera som ta opp seriebilder med en hastighet på opptil 30 bilder i sekundet, selv om man altså ikke får full oppløsning. Men i mange tilfeller vil sikkert et åtte-megapikslers bilde være bra nok.

En lignende teknologi gjør det mulig å stille inn fokus etter at bildet er tatt. Panasonic opererer med noe de kaller Post Focus-modus, der kameraet tar opp det som skal bli et stillbilde i form av et MP4-videoklipp, der fokus-planene blir analysert. I ettertid kan fotografen så bestemme seg for hvilket fokus-plan som skal benyttes, hvorpå kameraet trekker ut et ferdig 8-megapikslers stillbilde.

En alternativ måte å få til noe av det samme på er ved hjelp av Panasonics såkalte Focus Stacking.

Kameraet er som sagt lite og lett. Vekten er oppgitt til 260 gram uten optikk, og dimensjonene er 106,5 x 64,6 x 33,3 mm. Setter du på et lite og lett Micro Four Thirds pannekake-objektiv, får det hele plass i lommen – i hvert fall hvis du går rundt med en jakke eller frakk med litt romslige lommer.

Kameraet er utstyrt med en LCD-skjerm som kan vris i mange retninger, inkludert snus 180 grader. Det er slikt som gjør denne typen kameraer populære blant bloggere og vloggere som gjerne vil fotografere og filme seg selv ute i felten. 

På vanlig Panasonic-vis er også dette kameraet et Micro Four Thirds-kamera, med en bildebrikke med moderat oppløsning på 16 megapiksler.

Kameraet kan fås i tre forskjellige farger, sort, sølvfarget eller brunt, og på de to sistnevnte fås kit-objektivet i matchende sølvfarge.

Prisen

Kjøpt i pakkeløsning med Panasonics 12-32 mm-zoomobjektiv med lysstyrke f/3,5-5,6 og med innebygd optisk bildestabilisator koster GX880 rundt 5.600 kroner, ifølge Prisjakt.no.

 

 

Hei. Hyggelig å se deg!

Nye artikler her hos Kameranytt.no publiseres med ujevne mellomrom. Derfor er det lurt å abonnere på innleggsvarsler. Da får du en e-postmelding hver gang det er noe nytt å lese her hos Kameranytt.no

Dette feltet er nødvendig.

Husk at bestillingen av nyhetsbrev må bekreftes. Straks etter at bestillingen er sendt inn, mottar du en e-postmelding der du blir bedt om å klikke på et felt for å bekrefte bestillingen. NB: Noen ganger hender det at e-postmeldingen om bekreftelse havner i postkassen for spam eller søppelpost. Sjekk denne om nødvendig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Del dette innlegget med andre

Du vil kanskje lese disse sakene også:

Bare noen bilder…

Foto: Toralv Østvang

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å kunne gi de besøkende en best mulig brukeropplevelse.