Taust om nedgangen i kamera-salget

KOMMENTAR: Veksten i salget av elektronikk-produkter i Norge under pandemien er nå erstattet av en merkbar nedgang i salget. Men om kamerasalget er rammet av nedgangen, får vi ikke vite. En av de ledende kamera-produsentene vil ikke lenger oppgi salgstall.

Dette kom fram da Stiftelsen Elektronikkbransjen avholdt sin årlige pressekonferanse om salgstallene for elektronikkprodukter i forbrukermarkedet.

Hovedtallene viser at det samlede elektronikk-salget falt med 5,8 prosent fra året før, ned fra 40 milliarder kroner i 2022 til 37,7 milliarder kroner i 2023.

– Vi har dessverre ikke tall for fotomarkedet i år da en av de store leverandørene ikke rapporterer tall til oss. Det må vi bare beklage, uttalte kommunikasjonssjef Marte Ottemo i Stiftelsen Elektronikkbransjen da hun presenterte 2023-salgstallene sammen med administrerende direktør Jan Røsholm.

Det gjenstår å se om salgstallene for kamerabransjen i Norge nå har falt ut av Elektronikkbransjens årlige statistikker for godt, eller om det er noe håp om de kan dukke opp igjen ved neste korsvei.

Manglende samarbeid

Undertegnede har stor forståelse for at det er vanskelig å utarbeide troverdig statistikk når sentrale leverandører ikke vil samarbeide og slutter å oppgi salgstall. I min tidligere jobb i redaksjonen i datatidsskriftet PC World Norge var jeg i en årrekke ansvarlig for å samle inn data til den årlige oversikten over PC-salget her til lands. De fleste leverandørene var samarbeidsvillige, men det var alltid noen som saboterte datainnsamlingen, med forskjellige begrunnelser. I noen tilfeller ble vi nok servert unnskyldninger som bare hadde til hensikt å dekke over realitetene, les: nedgang i salget.

I så måte har de årlige salgstallene for kamerasalget i Norge vært begredelig lesning. I 2015 ble det ifølge Elektronikkbransjens tall solgt 120.000 kameraer i Norge. I 2022 var dette tallet sunket til 24.000 enheter. En drastisk nedgang som i stor grad beskriver mobilkameraenes kannibalisering av kompaktkamera-markedet. Selv om de underliggende dataene dessuten viser at salget av speilløse systemkameraer ikke har greid å kompensere for nedgangen som også har vært stor i speilrefleks-markedet. Som sagt – begredelig lesning.

Kameranytt.no vet ikke noe om årsaken til at «en av de store leverandørene» nå har sluttet å rapportere sine kamera-salgstall til Elektronikkbransjen – eller hva den eventuelle begrunnelsen kan være. Er det for å holde dårlige salgstall skjult? Eller skyldes det for eksempel innskjerpede regler fra moderselskapet – en parallell til hvor vanskelig det etter hvert ble i sin tid å få informasjon om Apples salgstall i Norge. Bare for å nevne et eksempel.

Vi trenger tallene

Jeg tillater meg likevel å håpe at den aktuelle kamera-leverandøren velger å snu og vil komme tilbake med salgstall i neste runde slik at vi får anledning til å danne oss et riktig bilde av utviklingen i kamera-markedet. Hypotetisk – om enn ikke særlig sannsynlig med tanke på statistikken gjennom de siste 10 årene – er det jo mulig at kamera-salget i Norge i fjor gikk bedre enn salget i mange andre deler av elektronikkbransjen. Eller kanskje det gikk enda dårligere. Men det får vi altså ikke vite.

Stiftelsen Elektronikkbransjen har gjennom mange år holdt to statistikk-pressekonferanser i året. På denne tiden av året dreier det seg om de samlede tallene for året som gikk. Utpå høsten får vi supplert med tall for første halvår i inneværende år.

Litt bedre enn i fjor

Årets tall viser altså en samlet nedgang i omsetningen i elektronikkbransjen på 5,8 prosent. Dette omfatter all slags elektronikk fra frysere og kjøleskap via air fryere, støvsugere og TV-er til ørepropper og mobiler. Tross bransjens samlede nedgang er dette for så vidt litt bedre enn året før, for da var nedgangen på åtte prosent.

Denne nedgangen kommer vel å merke i kjølvannet av en ganske formidabel vekst i elektronikksalget under korona-pandemien. Fra 2019 til 2020 var veksten på hele 18 prosent, og den fortsatte med ytterligere tre prosent året etter.

Pandemien dro for eksempel i gang en kraftig vekst i salget av PC-utstyr til hjemmekontor, mye større TV-er i stua siden kinoene var stengt, og stor vekst i salget av gaming-utstyr, for å nevne noe. 

Etter at pandemien tok slutt, har ikke tilværelsen bare gått tilbake til normalen fra årene før pandemien. For vi har også fått krig og elendighet, drastiske prisøkninger, kraftig økning i rentene og svak kronekurs. Summen av alt dette er en ny forsiktighet i folks pengebruk som åpenbart også har rammet elektronikkbransjen.

Begrenset nytteverdi

Når salget av kameraer ikke lenger er med i tallene fra Stiftelsen Elektronikkbransjen, er det begrenset hvor mye nyttig man finner i tallene sett fra Kameranytts perspektiv.

For eksempel kan man lure på om nedgangen i salget av mobiltelefoner kan tolkes som tegn på at folk nå også har redusert bruken av mobilen som kamera? Nei, dét sier tallene ingenting om. Siden mobilen har mange bruksområder, trengs det nok egne brukerundersøkelser for å finne ut av slikt. Men til tross for nedgangen i mobilsalget kan man altså tenke seg omvendte, at det er flere som bruker mobilen til fotografering nå enn før. Rett og slett fordi man ikke ser seg råd til å kjøpe både ny mobil og nytt kamera, men velger å prioritere mobil-kjøp, siden mobilen tross alt brukes til så mye mer enn bare å ringe med.

Bare ett av flere eksempler på hvorfor kameratallene savnes.