Annonser

Kameranytt

Tørk støvet av ditt gamle kamera!

Film-basert Nikon og Canon
TIL HEDER OG VERDIGHET: Er det på tide å kjøpe en filmrull til gamle kameraer og prøve seg på analog fotografering igjen? (Foto: Toralv Østvang)

De aller fleste av oss er nå digitalfotografer. Men filmsalget har begynt å øke igjen. På tide å tørke støv av gamle kameraer?

Mange av oss som har fotografert en stund, har både ett og flere gamle – gode og gamle – film-baserte kameraer stående i hyller og liggende i skuffer.

Jeg er sikkert ikke den eneste som rett som det er tenker at det skulle ha vært moro å kjøpe en filmrull eller to igjen og prøve å få liv i noen av de gamle kameraene.

Så langt har det ikke blitt noe av. Men hos en del fotoentusiaster er tanken blitt omsatt til praksis.

Filmsalgsstatistikken

Og dét synes i statistikken over filmsalget. Vel, det er fortsatt ganske beskjedent i forhold til i glansdagene før digitalkameraene overtok markedet – og tok knekken på utallige små fotobutikker verden over med sine lokale fotolaboratorier.

Men salget av Kodak Professional-film økte med mer enn fem prosent på verdensbasis mellom 2013 og 2015, ifølge firmaet Kodak Alaris, en bedrift som har sitt utspring i den gamle filmprodusentkjempen Kodak.

Det er fotonettstedet D|Y Photography som omtaler dette i en artikkel skrevet av London-fotografen Temoor Iqbal.

Nøkkelåret 2003

Artikkelforfatteren gjennomgår historikken rundt digitaliseringen av kameramarkedet og fastslår at det store spranget over til digitalt blant profesjonelle fotografer skjedde rundt 2003.

Jeg er tilbøyelig til å være enig. Selv fikk jeg gleden av å være med på de europeiske presselanseringene av de første «folkelige» digitale speilrefleksene, Canon EOS 300D i London høsten 2003 og Nikon D70 på Kanariøyene våren 2004.

FILM-DREPERE: Disse to kameraene, Canon EOS 300D fra 2003 og Nikon D70 fra 1974, åpnet for digitale systemkameraer hos ikke-profesjonelle fotografer. (Foto: Toralv Østvang)
FILM-DREPERE: Disse to kameraene, Canon EOS 300D fra 2003 og Nikon D70 fra 2004, åpnet markedet for digitale systemkameraer hos ikke-profesjonelle fotografer. (Foto: Toralv Østvang)

Canon-kameraet ble her i Norge markedsført som det første digitale speilreflekskameraet til under 10.000 kroner.

Siden den gang har alt vært digitalt for mitt vedkommende, når det gjelder fotografering både i jobbsammenheng og privat.

Men tar jeg med kameraer som er arvet fra foreldregenerasjonen, har jeg nok ganske mange film-baserte kameraer i de nevnte hyllene og skuffene. Ingen av dem er vel å merke av samleverdi og representerer nok først og fremst en emosjonell verdi. De er dessverre ikke noen finansiell skattekiste – potensielle innbruddstyver blant leserne av denne bloggen er herved advart. Ikke det at jeg tror jeg har noen slike lesere…

Uansett vil nok noen av disse kameraene sikkert gi utmerkede bilder den dag i dag, hvis jeg tok meg bryderiet med å sette inn film – og kanskje lysmålerbatteri i noen av dem.

Mange unge kjøper film

Å fotografere med film i kameraet er imidlertid ikke bare noe for nostalgiske fotoentusiaster og fotografer litt oppe i årene, sånne som meg. I den nevnte artikkelen vises det til en undersøkelse som britiske Ilford Photo – kjent og ærverdig gammel filmprodusent – har fått utført. Undersøkelsen avslørte at 30 prosent av dem som nå kjøper film til kameraene sine, er under 35 år.

Og 60 prosent av filmkjøperne har begynt å kjøpe film i løpet av de siste fem årene, ifølge undersøkelsen. De er altså ikke tidligere film-fotografer som har vendt tilbake til film etter å ha fotografert digitalt i mange år.

Kamp mot mytene

I artikkelen slås det ned på noen myter, som for eksempel at det er så dyrt å fotografere med film og billig å fotografere digitalt. Mange anser jo kostnadene ved å fotografere digitalt som lik null når man først har anskaffet det rette utstyret.

En professor ved navn Steve Macleod, direktør for et profesjonelt fotolaboratorium kalt Metro Imaging, blir sitert på at det er en myte at det er så billig å fotografere digitalt. Når man regner inn kostnadene knyttet til tidsbruken ved å administrere og redigere alle de digitale bildefilene som vi skaper, er det omtrent hipp som happ om man fotograferer digitalt eller analogt, ifølge professoren.

Jeg tror jeg er enig. Jeg har nettopp brukt mange timer hver dag – og kveld – i en hel uke på å overføre en stor digital bildedatabase fra ett system til et annet.

Her ligger også en annen utfordring. Digital formater endres over tid. Hvis man ikke jevnlig oppdaterer sine bildearkiver og konverterer bildene til nye filformater, kan det hende at man blir sittende der med en bildesamling som ikke lar seg laste inn i datamaskinene vi bruker om 20-30 år.

En parallell til problemene med at jeg på loftet har en masse data liggende på disketter som ingen av datamaskinene jeg har i dag, kan lese.

Kreativ utfordring

Andre grunner til at stadig flere ønsker å prøve seg på film-baserte kameraer, er at det er en kreativ utfordring å ta bilder som man ikke umiddelbart får se om er vellykte eller ikke.

Dette har jeg faktisk prøvd selv – digitalt. For et par år siden gikk jeg en tur i fjellet og bestemte meg for at jeg ikke ville vite hvordan bildene ble før jeg kom tilbake til hytta. På en måte litt som å gjenoppleve hvordan det var den gang man fotograferte med film.

Dette kunne jeg gjøre fordi jeg hadde med meg et digitalt speilreflekskamera der LCD-skjermen på baksiden kunne vris inn mot kamerahuset, slik at man ikke kunne se bildene som var tatt. Og nettopp fordi det var et speilreflekskamera kunne man jo ikke se bildene i søkeren, slik man kan med en elektronisk søker på et speilløst systemkamera.

Med andre ord: Hvis jeg bestemte meg for det, kunne jeg bruke kameraet akkurat som man bruker et film-basert kamera.

Det var en spennende opplevelse, husker jeg. Av og til var det vanskelig å stå imot fristelsen til likevel å vri LCD-skjermen slik at jeg kunne se om det siste bildet var vellykket eller ikke.

Men det er nettopp dette som er poenget, sier forkjemperne for film-baserte kameraer. Når du fotograferer med film og ikke kan se bildene du har tatt, slipper du å bli distrahert av det som allerede har skjedd og tvinges i stedet til å konsentrere deg om neste motiv og neste bilde. En kreativ utfordring, sies det.

Leica med «filmløst» digitalkamera

Faktisk har også aktører i det digitale kameramarkedet åpenbart tenkt litt i de samme baner.

Leica introduserte for et par år siden jubileumsmodellen Leica M Edition 60, et digitalt rammesøker-kamera som ikke har noen LCD-skjerm på baksiden. Her skal fotografen få konsentrere seg om det aller mest essensielle: lukkertid, blenderåpning, fokusering og ISO-innstilling.

«FILMLØST»: Leica M Edition 60 er et digitalkamera, men oppleves som et film-basert kamera. (Foto: Leica)
«FILMLØST»: Leica M Edition 60 er et digitalkamera, men oppleves som et film-basert kamera. (Foto: Leica)

Leica-modellen er senere blitt etterfulgt av en lignende modell, Leica M-D, som Leica selv markedsfører under slagordet «A step back to the future».

Tanken her er altså at fotografen skal få konsentrere seg uforstyrret om de aller mest grunnleggende oppgavene i fotograferingen og ikke la seg distrahere av alt mulig digitalt fiksfakseri – med andre ord akkurat som når man fotograferer med film-basert kamera.

Film for en digital hverdag

Vi kan også ta med at selv det som er igjen av filmproduksjonsbransjen, tar hensyn til at vi lever i en digital hverdag. Kodak Alaris har lansert en film kalt Kodak Portra, som er designet spesielt med tanke på at negativene skal skannes etter at bildene er tatt, ikke at man stå i mørkerommet og lage tradisjonelle forstørrelser.

Filmen ble lansert i 1998 og er en dagslys-balansert profesjonell negativ fargefilm særlig myntet på portrett- og bryllupsfotografer, ifølge Wikipedia. Fra 2006 er filmen blitt oppgradert flere ganger, blant annet for å forbedre egenskapene som innvirker på skanning av negativene.

Nostalgi kan altså også være fremtidsrettet.

Hva mener du? Har du noen sans for «analog fotografering»? Si gjerne din mening i kommentarfeltet nedenunder.

Annonser

3 kommentarer om “Tørk støvet av ditt gamle kamera!”

  1. God blogg dette! Jeg har absolutt sansen for analog fotografering, og har (kanskje som en motvekt til at jeg i mange år har jobbet med IKT?) anskaffet meg et Polaroid Spectra kamera fra 1986. Ikke bare må jeg nå fokusere kun på motivet, men jeg må også fundere på en rekke en andre faktorer for å få et best mulig bilde. Jeg jobber ikke med fotografering og er kun en glad amatør, men med et analog kamera har i alle fall jeg funnet tilbake til gleden med å fotografere.

Legg igjen en kommentar