Apples digitale bokhandel, Apple Books, har utgitt en ny bok om Steve Jobs. Denne gang er det ordene fra Apple-gründeren og -toppsjefen selv vi får lese.
«Make Something Wonderful» er tittelen på boka. Tittelen er hentet fra noe Jobs skrev i 2007 og som gjengis i forordet. Der skriver Jobs at én av måtene et menneske kan vise sin hengivenhet for menneskeheten på, er ved å lage noe vidunderlig og deretter gjøre det tilgjengelig for folk flest – «and put it out there». Noe jeg antar Jobs selv mente han gjorde mange ganger i livet med alle de små og store teknologiske vidundrene som han var med på å skape.
Eller mer korrekt beskrevet som ekteskapet han bidro til å skape mellom kunst og teknologi. Slik beskriver enken etter Steve Jobs, Laurene Powell Jobs, det i forordet i boka. Hun har påtatt seg oppgaven med å forvalte ikke bare Jobs’ økonomiske arv, men også hans ettermæle. Noe den nye boka åpenbart inngår i.
Tidsbilde
Boka gir innimellom et fint tidsbilde på hvordan det var å være ung på 1960- og 1970-tallet, om fremveksten av etterkrigstidens idealisme og framtidsoptimisme paret med både ansvarsfølelse og opprørstrang. Og vi får en aldri så liten forståelse av hvorfor California og særlig Silicon Valley, der Steve Jobs vokste opp, var så forskjellig fra resten av verden. Ikke bare fra det som Jobs omtaler som «middle America», men også fra den litt mer sofistikerte østkysten av USA.
Den delen av verden fikk Jobs først se med egne øyne etter at han var kommet opp i 20-åra. Her får vi kanskje noe av forklaringen på hvorfor så mye av den teknologiske nyskapingen i siste del av forrige århundre var et resultat av åpenheten og trangen til å eksperimentere og prøve seg fram som nettopp var særpreget for California – og det som ble Silicon Valley – på den tiden.
Selv er jeg nok midt i målgruppa. Om lag fire år eldre enn Steve Jobs, hektet på teknologi i ung alder selv om jeg paradoksalt nok valgte en akademisk utdanning med humanistiske fag, ikke teknologiske. Dagspresse-journalist som ble fristet over i den gryende datafagpressen som vokste fram i første halvdel av 1980-tallet, og etter hvert redaktør for den kanskje mest Apple-fokuserte delen av denne pressen som fantes, den norske utgaven av Macworld. Bladet overlevde ikke Apples kriseår den siste tiden før Jobs i 1996 vendte tilbake til selskapet han hadde grunnlagt. Men publikasjonen eksisterer fortsatt på nett – om enn uten bidrag fra meg siden jeg ble pensjonist for noen år siden.
Til gjengjeld sitter jeg her i godt voksen alder og fortsetter å skrive på mine egne nettsider om Apple-teknologi, snart 12 år etter at Steve Jobs gikk ut av tiden. Mine tanker om livet i lys av teknologien må utvilsomt ha blitt påvirket av denne mannen, selve om han har vært død i mange år nå. Og til tross for alt som er blitt skrevet om de ikke fullt så tiltrekkende sidene ved hans liv og virke. Uansett har jeg i mange år hatt rollen som observatør av den delen av teknologiverdenen som Steve Jobs var en sentral i.
For hvem?
Hvem er boka myntet på? Hvem har utbytte av å lese den? Dette er et spørsmål som det er vanskelig å svare på.
Så ja, det er nok en del av oss som har fulgt Steve Jobs og Apple lenge som med stor interesse vil lese den nye e-boka om Jobs. Men hvem andre? Det er et åpent spørsmål. Jeg kommer tilbake til det.
Lærer man noe nytt?
Et annet spørsmål er om det er noe nytt å lære av boka? I utgangspunktet ikke, for alle talene, foredragene og intervjuene som Jobs blir sitert fra, har jo vært holdt eller blitt publisert tidligere. Jeg er derimot litt usikker på om det også gjelder e-post-korrespondansen som blir gjengitt, blant annet mellom Steve Jobs og Intel-gründer Andy Grove om 3D- og prosessor-teknologien hos animasjonsselskapet Pixar, som begge var engasjert i.
Men utvalget og sammensetningen i kombinasjon med innledningen til hvert kapittel bidrar uansett til å gjøre viktige linjer i Steve Jobs’ liv og virke tydeligere. Og selv om mye er kjent, vil jo sikkert noen og hver av oss støte på ting vi ikke har visst om eller som vi har glemt.
Et lite arbeidsnotat fra Jobs i 1986 til de ansatte i selskapet han drev mellom sine to perioder i Apple, altså NeXT, gir meg et lite innblikk i tanker han gjorde seg om personaladministrasjon. Her foreslår han forbud mot møter på torsdager, slik at kreative og produktive ingeniører kan få jobb uforstyrret.
Og han snakker om den tynne linjen som er mellom det å være teamleder, fortsatt som et produktivt medlem av teamet, og administrator – «manager» – som noen har lett for å bli når en bedrift øker bemanningen. «Jeg tror at hvis vi gjør oss selv til «managers» i stedet for «doers», vil både våre tidsplaner og storheten i våre produkter bli skadelidende», skriver Jobs i notatet. (EpleNyheters oversettelse.)
Konklusjon
De som er genuint interessert i Apples historie, i Steve Jobs’ liv og virke, i fremveksten av den personlige datamaskinen og i teknologihistorie generelt, vil sikkert ha interesse av å lese boka «Make Something Wonderful».
Derimot tror jeg det blir et magert utbytte for dem som vet litt om ham, men ikke noe særlig. Da er det mer enn nok av andre bøker å velge mellom. Og de som aldri har hørt om Steve Jobs før, bør nok holde seg unna.
Men for alle som befinner seg i eller nær målgruppen, vil jeg anbefale e-boka «Make Something Wonderful». For å svare på det innledende spørsmålet: Ja, mange av oss trenger en ny Steve Jobs-bok – nå.
Mer om boka
Det er The Steve Jobs Archive som står bak bokutgivelsen. Dette arkivet ble etablert av Laurene Powell Jobs, enken etter Steve Jobs, i september 2022 sammen med nåværende Apple-toppsjef Tim Cook og Apples design-guru Jony Ive, som ikke lenger jobber hos Apple. Den forestående boklanseringen ble kunngjort 1. april 2023, og boka ble lansert 11. april 2023.
Den nye boka om – og av – Steve Jobs kan lastes ned fra Apple Bøker/Apple Books og leses på iPhone, iPad og Mac. Du kan også lese den i nettleseren din, og den kan lastes ned som en ePub-bok og leses på Kindle, Nook eller andre e-boklesere.
Boka er redigert av Leslie Berlin. Hun er redaktør for Steve Jobs-arkivet og anses som en sentral historiker når det gjelder Silicon Valleys plass i både amerikansk historie og i teknologi-historien. Ett av hennes mange verv er som leder for rådgivningsgruppen for Silicon Valley-arkivene ved Stanford University i California.
Enkelte avsnitt i boka er blitt redigert eller forkortet noe, dels av hensyn til privatlivets fred, heter det. Men også for å gjøre det lettere for oss lesere å forstå meningen. Disse avsnittene er visuelt merket med symbolet av en blå saks.
Mer informasjon hos Steve Jobs Archive.
