Blitsfotografering er en edel kunst som bør forbeholdes dem som behersker den. Vi andre bør unngå blits.
Når man ser alle blitslysene fra publikum på en stor fotballstadion når fotballkampen går etter mørkets frembrudd, er det grunn til å lure på hva slags bildekvalitet fotballfansen sitter igjen med. For mange er det trolig overeksponerte og utvaskede nakker – lysmessig, altså – fra dem som sitter på raden foran som dominerer bildet, mens resten ligger i mørket. Eller opplyst av kraftige stadion-lyskastere. I hvert fall ikke av blitslyset. For det rekker ikke så langt.
Alle blitsavfyringene som man ser i slike situasjoner, skyldes naturligvis at folk flest ikke tenker seg om når de drar opp et mobilkamera eller et kompaktkamera for å knipse noen øyeblikksbilder i en slik situasjon. Sannsynligvis er blitsinnstillingen satt på«Auto», slik at kameraet selv bestemmer om blitslyset skal fyres av eller ikke når bildet tas.
Blitsfotograferings kunst
Blitsfotografering er en kunst. I gamle dager var jeg faktisk ganske flink, om jeg må få si det selv. Det var den gang jeg fotograferte med speilreflekskamera med film i kameraet og med en løs, håndholdt blits som jeg fyrte av oppover mot taket eller en annen lys overflate for å få mykt lys reflektert tilbake til motivet. Naturligvis etter først å ha beregnet avstanden fra blitsen til taket og ned igjen på slump, åpnet blenderringen på objektivet ytterligere to steg mer enn skalaen på blitsen tilsa. Dette for for å kompensere for lystapet med reflektert lys. Og vips! Så hadde jeg et flott bilde med mykt og behagelig lys som ikke så ut som blitslys i det hele tatt.
Senere kom det jo teknologiske forbedringer som sørget for at alle disse beregningene ble gjort automatisk i den brøkdelen av et sekund som selve eksponeringen og det tilhørende blitsglimtet fant sted.
Dagens blitser er dårlige
Men dette tilhører en svunnen tid da man bar med seg stort kamera og stor blits. Kompaktkameraene og i enda mindre grad mobilkameraene byr ikke på slike muligheter. Her sitter blitsen fast og kan bare rettes i én retning, direkte på motivet. Blitsen er dessuten så svak at den ikke ville ha gitt nok lys til indirekte belysning av motivet uansett.
Bruk av den innebygde blitsen på et mobilkamera, eller det beskjedne LED-lyset som det ofte dreier seg om, byr altså på store begrensninger. Rekkevidden er kort og motivet, for eksempel noen personer du ønsker å ta bilde av, er ofte for langt unna til at blitsen greier å lyse det opp skikkelig.
Eller det motsatte skjer – motivet er for nært og blir overeksponert og utvasket, nærmest hvitt.
Kan du greie deg uten blits?
Men den teknologiske utviklingen har gjort mye for å minske behovet for å bruke blits. Dagens kameraer, alt fra tunge speilreflekskameraer til små mobilkameraer, er blitt mye flinkere til å se i mørket enn kameraene var for en del år siden. Vanlig innendørsbelysning, slik vi har det når vi har slått på lampene i stua og på kjøkkenet, er ofte ikke noe problem lenger.
Kameraene er også blitt flinke til å håndtere fargetemperaturer. Vi skal ikke gå nærmere inn på det nå, annet enn å minne om at innendørsbelysning er mye mer gul-rødt enn utendørs solbelysning – mer om det en annen gang.
Derfor kan vi nå få ganske fine bilder innendørs uten å bruke blits. Senere skal vi også komme innom en del tips og triks for å sørge for at både kamera og motiv er så urørlig som mulig. Bevegelsesuskarphet, enten det er motivet eller kameraet som rører på seg, er det største problemet når man fotograferer i dårlig lys.
Unntaket
Et av de få motivene jeg anbefaler å bruke blits mot, er faktisk ikke når det er mørkt, men tvert imot når det er lyst. Veldig lyst. Og spesielt hvis motivet har kraftig lys bak seg. For eksempel sola eller himmelen. Da kan motivet fort bli som en mørk siluett mot lys bakgrunn. Det menneskelige øyet oppfatter det kanskje ikke slik, for det vi ser, tolkes av hjernen som nærmest foretar en slags visuell kontrastreduksjon som kameraene fortsatt har problemer med å imitere. Da er blitsen nyttig.
Sett blitsen på «På/On», ikke på «Auto». Kameraet kan bli lurt av det sterke lyset bak motivet og bestemmer seg for at her er det så lyst at det trengs ikke blits. Men du vet bedre. Derfor overstyrer du kameraet og tvinger det til å avfyre blitsen. Resultatet blir – ofte, i hvert fall – at hovedmotivet balanserer fint mot den lyse bakgrunnen. Prøv, så skal du se.