Vet du hvorfor det heter Summicron?

Leica har lansert et nytt 28 mm-vidvinkelobjektiv i Summicron-familien. Det finnes Summicron-objektiver for flere av Leicas kameratyper, men det nye vidvinkelobjektivet er bygd for å brukes på Leica SL-kameraene. Hva er lysstyrken? Det trenger jeg ikke fortelle deg. Summicron-navnet forteller deg det. I hvert fall hvis du er fortrolig med Leica-språket. Hvis ikke, les videre.

OK, da. Det hele og fulle navnet til det nye objektivet er Leica APO-Summicron-SL 28mm f2 ASPH. Og her står det jo svart på hvitt – i navnet – at lysstyrken på objektivet er f/2,0.

Men de som er fortrolig med det vi litt uhøytidelig kan kalle Leicas stammespråk, vet at alle Leicas objektiver med ordet Summicron i navnet, har lysstyrke f/2.0. Det har de hatt siden det første Summicron-objektivet kom i 1953: Summicron 50 mm f/2 Collapsible.

Som navnet antyder, var det et objektiv der fronten kan klemmes inn for å gjøre objektivet mer kompakt når man ikke er i en fotograferingssituasjon. Dette var vel i tråd med Leicas mantra helt fra starten for et århundre siden at selskapet skulle tilby kameraer som var lettere og mer kompakte enn det kameraer flest var den gang.

Summicron 50mm f/2 Collapsible er i dag et samlerprodukt. Blant noen av dem som samler på slike produkter, har jeg sett at det debatteres om det er trygt å felle objektivet sammen når det er montert på et kamera. Leica skal angivelig en gang i tiden ha advart mot å gjøre det, fordi det kan påføre kameraet skader innvendig. Andre har imidlertid protestert og sagt at de har erfaring med at det går utmerket å felle sammen objektivet. Forutsatt at man har et Leica-kamera av kompatibel årgang, vel å merke.

Summicron-objektivene: f/2.0

Listen over Leica Summicron-objektiver med lysstyrke f/2.0 er ganske lang. En oversikt hos Wikipedia teller nærmere 40 titler, men Wikipedia antyder at den kanskje ikke er helt komplett. Så vidt jeg kan se, inneholder den blant annet et par objektiver som står på Leicas veikart for kommende objektiver, men som ikke er lansert ennå. Listen omfatter også en del objektiver med Leica Cine-fatning, altså for bruk på profesjonelle videokameraer – her snakker vi om objektiver i seks-sifret prisklasse.

Dagens utvalg av Leica Summicron-objektiver til bruk på Leicas kameraer – altså når vi holder Summicron-C-objektivene for cine-kameraer utenfor, slik jeg gjør i resten av denne artikkelen – spenner over et bredt pris-spektrum, fra rundt 20.000 kroner til i overkant av 90.000 kroner, ifølge et søk på nettsidene til Leicas distributør i Norge, Bresson AS. Det rimeligste er Leica Summicron-TL 23mm f2 ASPH til 20.695 kroner, bygd for Leicas APS-C-kameraer i Leica TL- og CL-familien. Øverst ligger Leica SPO-Summicron-M 50mm ASPH til 92.595 kroner – riktignok med et par spesialutgaver i begrenset opplag som er med på å dra maks-prisen over 100.000-kronersmerket. Ønsker man et 35 mm Summicron-objektiv til et Leica M-kamera, er valget Leica Summicron-M 35mm f/2 ASPH til 36.595 kroner i sort eller et par tusen kroner mer for et sølvfarget objektiv.

Grovt sett ligger vel Summicron-objektivene i midtsjiktet av Leicas kameraer prismessig.

Navnet Summicron er en kombinasjon av det latinske ordet summus, som står for maksimal, og det greske ordet kronos, som betyr tid. På 1950-tallet kjøpte Leica såkalt Crown-glass fra et britisk selskapet til sine Summicron-objektiver. Crown-glass er betegnelsen på en type glass med lav refraktiv-indeks – eller lav brytningsindeks, om man vil – og lav spredning.

Hvis du skulle finne Leica-objektiver med lysstyrke f/2.0, men med navnene Summar og Summitar, så er dette ganske gamle objektiver. Summicron-generasjonen så dagens lys først etter at nye og mer avanserte typer av optikkbelegg så dagens lys etter andre verdenskrig.

Summilux-objektivene: f/1,4

Leica har altså egne familienavn på sine objektiver basert på lysstyrken. I klassen over Summicron har vi Summilux-objektivene, som er litt mer lyssterke enn Summicron-objektivene. Alle Summilux-objektivene har lysstyrke f/1,4.

Ordet Summilux er en kombinasjon av latinske Summum, som betyr høyest, og Lux, som står for lys.

Leica har produsert Summilux-objektiver siden 1959, og siden de er mer lyssterke enn Summicron-objektivene, er de også større, tyngre og stort sett dyrere.

Det rimeligste Summilux-objektivet jeg greide å finne hos Bresson AS, var Leica Summilux-TL 35mm f1.4 ASPH til 27.995 kroner, igjen et objektiv myntet på APS-C-kameraene i TL-klassen. Vil man ha et Summilux 35 mm-objektiv til Leica M-rammesøkerkameraer, må man velge Leica Summilux-M 35mm f/1.4 ASPH til 59.000 kroner. Det dyreste Summilux-objektivet jeg fant hos Bresson AS var Leica Summilux-M f/1.4 21mm ASPH til 96.000 kroner – igjen er C-objektivene for cine-markedet holdt utenfor.

Men det finnes et Summilux-M-objektiv som ligger enda høyere i pris og som jeg ikke fant på prislisten til Bresson AS: Leica Summilux-M 90 f/1.5 ASPH. Som vi ser, har Leica tillatt seg å gjøre et aldri så lite avvik på f/1,4-regelen for Summilux-objektivene. Her er lysstyrken f/1,5, men så tett på f/1,4 at det må være greit nok. Veiledende pris er 135.000 kroner. Et av de få jeg har greid å finne på noen prislister, er et demo-objektiv hos Foto.no til 121.500 kroner. Det er kanskje ikke et særlig lettsolgt objektiv? Du kan lese om mitt korte møte med det her:

LES OGSÅ: Leicas nye super-portrettobjektiv

Noctilux-objektivene: f/0,95-f/1,25

Øverst på rangstigen hos Leica – og også øverst på prislistene – står Noctilux-objektivene. Dette er de aller mest lyssterke Leica-objektivene. Ett av dem har lysstyrke f/0,95. Da snakker vi om Leica Noctilux-M 50mm f/0.95 ASPH lansert i 2008.

Noctilux-navnet er en kombinasjon av Nocti, avledet av nocturnal eller nattlig, og Lux som altså er latinsk for lys. Med andre ord «nattens lys».

Det første Noctilux-objektivet daterer seg tilbake til 1966 og hadde en lysstyrke på f/1,2, som var imponerende nok for sin tid. Noctilux-objektivene finnes bare for Leica M-rammesøkerkameraene, men kan med adapter også brukes på Leica SL-kameraene, med manuell fokusering.

LES OGSÅ: Ekstremt lyssterkt fra Leica

Noctilux-objektivene fra Leica finnes bare i to brennvidder, 50 mm og 75 mm. Og historisk er det bare produsert fem forskjellige modeller, hvorav tre er i salg i dag. Dette er Noctilux-M 50mm f/0.95 ASPH til 132.800 kroner samt en sølvfarget utgave til 135.900 kroner, Noctilux-M 75mm f/1.25 ASPH til 145.000 kroner og nykommeren Noctilux-M 50mm f/1.2 ASPH til 79.000 kroner. Eller en sølvfarget utgave til mer enn dobbelt pris, 167.000 kroner, om du vil. Prisene er fra nettsiden til Bresson AS, sjekket i februar 2021.

Siden Summilux-objektivene er tyngre og større enn Summicron-objektivene, er naturligvis Noctilux-objektivene enda større. 75 mm-objektivet veier 1.055 gram, og i Leica-verdenen er det tungt – og etter noens oppfatning litt i strid med Leicas opprinnelige filosofi om å bygge små og lette kameraer og objektiver.

Summarit-objektivene: f/2,4

La oss gå den andre veien og se hvilke objektivfamilier vi finner blant dem som er mindre lyssterke enn Summicron-objektivene. Den første familien vi støter på da, er Summarit-objektivene.

Navnet har Leica brukt siden 1949, da selskapet lanserte et 50 mm-objektiv med lysstyrke f/1,5. Objektivet var bygd for Leicas M39-fatning, en skrufatning som senere er erstattet av Leica M-fatningen, som brukes på rammesøkerkameraene til Leica den dag i dag.

Leica revitaliserte Summarit-navnet i 2007, og siden da er betegnelsen brukt på litt rimeligere objektiver – etter Leica-målestokk – med M- og S-fatning og med lysstyrke f/2,4.

Det rimeligste Summarit-objektivet jeg greide å finne hos Bresson AS, var Leica Summarit-M 90mm f/2.4 APSH til 15.978 kroner. Og dette er paradoksalt nok den sølvfargede versjonen. Den sorte er listet opp med en høyere pris på 23.795 kroner.

Vil man ha et Summarit-objektiv med 35 mm-brennvidde, er prisen 22.495 kroner, eller 25.000 kroner hvis man vil ha det i sølvfarge.

Er det andre egenskaper man kan gjenkjenne Summarit-objektivene på enn pris og lysstyrke? Ja, ifølge kamera-skribenten Ken Rockwell er tekst og tall på objektivet inngravert med det han betegner som den styggere «Leitz-Norm»-fonten fra 1960-tallet…

Den samme Ken Rockwell påstår at den nye generasjonen Summarit-M-objektiver ikke er så gode rent mekanisk som de tidligere Leica-objektivene i denne familien, men at den optiske kvaliteten derimot er «superb». Om han har dekning for påstanden, har jeg ingen formening om.

Elmarit-objektivene: f/2,8

Elmarit-objektivene er klassen av Leica-objektiver som har lysstyrke f/2,8. Her finner vi en del objektiver med litt uvanlig brennvidde, for eksempel et par 21 mm-objektiver for Leica M-kameraer.

Flere av de uvanlige brennviddene, som 15 mm, 16 mm og 19 mm, er bygd med R-fatning. Dette er en objektivfatning som Leica – eller rettere sagt Leitz – introduserte i 1964 og som er brukt på objektiver til Leicas speilreflekskameraer, det vil si Leicaflex-kameraene fra 1964 til 1976 og Leica R-kameraene fra 1976 til 2009.

I Elmarit-familien finner vi noen av de rimeligste Leica-objektivene, som Leica Elmarit-TL 18mm f/2.8 ASPH til 14.495 kroner, valgfritt i sort eller sølv. Dette er et objektiv til Leicas kompakte CL- og TL-kameraer i APS-C-klassen.

Her finner vi også et av de rimeligste «standard-objektivene» – som ikke må forveksles med normal-objektiv – for Leica M-kameraene, for eksempel Leica Elmarit-M 28mm f/2.8 ASPH, et særdeles kompakt og lett kamera for Leicas rammesøkerkameraer, med en vekt på bare 180 gram. Prisen er 25.595 kroner. Noe 35 mm Elmarit-objektiv til dagens kameraer finnes ikke, så til prissammenligningen må jeg bruke dette objektivet som representant for Elmarit-familie – se graf. Det er sannsynligvis et godt valg for Leica M-brukere. Kameraskribent Ken Rockwell er veldig begeistret for Elmarit 28 mm-objektivet. Om skarpheten skrive han: «The sharpness is just crazy».

Elmarit-familien inneholder definitivt også en del dyrere objektiver, som for eksempel Leica APO-Vario-Elmarit 90-180mm f/2.8-4, et zoomobjektiv for Leicas speilløse SL-kameraer, et moderne Leica-objektiv med innebygd bildestabilisator. Prisen er 74.295 kroner.

Og vi kan jo også ta med Leica Elmarit-S 30mm f/2.8 ASPH for Leicas speilløse mellomformatkameraer i Leica S-klassen til 97.095 kroner. Det høres dyrt ut, men er vel egentlig en helt OK pris for dem som har råd til Leica S3-kamerahuset til 220.000 kroner.

Elmar-objektivene: f/3,8 og f/4.0

Elmar-navnet betegner objektiver med forholdsvis lav lysstyrke, men bygd så små som mulig. Det har vært litt forskjellig lysstyrke på Elmar-objektivene opp gjennom historien – vi finner både f/2,8, f/3,4, f/3,8 og f/4,0 i Elmar-familien. I våre dager ligger lysstyrken stort sett i sjiktet f/3,8-f/4.0.

Elmar-navnet har dype historiske røtter og er egentlig en avledning av et annet objektivnavn fra langt tilbake i tid. I 1925 produserte selskapet et 50 mm-objektiv med lysstyrke f/3,5 kalt Elmax, som kunne brukes på Leica Model A, introdusert året før. Elmax-objektivet hadde fem linseelementer og var dyrt å produsere, så det ble etter kort tid erstattet av det første objektivet som fikk Elmar-navnet, bygd med fire linseelementer. Ifølge National Museum of American History ble dette 50 mm Elmar-objektivet produsert i over 40 år og var det objektivet som Leitz-selskapet brukte for å bygge opp sitt gode renommé som objektivprodusent.

Noe Elmar 35 mm-objektiv til prissammenligningen tror jeg ikke finnes; det nærmeste jeg fant var Leica Elmar-M 24mm f/3.8 ASPH til 30.495 kroner. Ellers finnes det jo et zoomobjektiv myntet på CL- og TL-kameraene fra Leica: Leica Vario-Elmar-T 18-56mm f/3.5-5.6 som ser ut til å være det rimeligste Elmar-objektivet i dag til 18.895 kroner.

Andre Leica-objektiver

Ellers har Leica brukt flere andre navn på objektivfamilier som ikke lenger finnes i dag. Kameraskribent Ken Rockwell har listet dem opp:

• Summarex med lysstyrke f/1,5 produsert 1943-1960
• Hektor med lysstyrke f/1,9, med produksjonsstart i 1934
• Summar med lysstyrke f/2,0 fra 1933 til 1939
• Summitar, også med lysstyrke f/2,0, produsert 1939-1953
• Thambar med lysstyrke f/2,5, produsert 1935-1949
• Summaron med lysstyrke f/2,8, produsert 1958-1974

Flere av disse objektivnavnene er også brukt på alternative modeller med annen brennvidde eller lysstyrke.

Mens vi først ser på Leicas navngiving, kan vi også ta med noen forkortelser som inngår i en del objektivnavn og som er med på å forklare hva slags objektiv det er snakk om.

ASPH betyr at objektivet har ett eller flere asfæriske linseelementer, det vil si et linseelement som ikke har den samme overflateprofilen som en kuleformet linse.

APO betyr at objektivet er apokromatisk, der mange farger gis samme fokuspunkt.

Forkortelsene TELE eller TELYT betyr at vi har å gjøre med et teleobjektiv.

Og TRI og VARIO indikerer zoomobjektiv. VARIO er grei, men forkortelsen TRI henspeiler på det faktum at det på en måte er en selvmotsigelse å bruke zoomobjektiv på et rammesøkerkamera, som jo ikke har noen innebygd søker til å vise det aktuelle zoomutsnittet. Rammesøker-løsningen i Leica M-kameraene viser bildeutsnittet til det valgte objektivet i form av rammer i søkeren. Setter man på et teleobjektiv, vises bildeutsnittet i form av en ramme midt i søkerbildet. Systemet er rett og slett ikke konstruert for moderne zoomobjektiver med et flytende, variabelt bildeutsnitt. Leicas svar på denne utfordringen har vært å utstyre sine zoomobjektiver for M-kameraene med en slags klikkløsning som gjør at zoomobjektivene kan stilles inn i tre faste brennvidder som matcher de tilgjengelige rammene i søkeren. Et eksempel er Leica Tri-Elmar 28-35-50 mm f/4, som vel å merke bare ble produsert i ni år, fra 1998 til 2007. Det viser vel hvor bakvendt det er med zoomoptikk på et rammesøkerkamera. Det eneste TRI-alternativet i dag ser ut til å være Leica Tri-Elmar-M f/4 16-18-21 mm til 71.895 kroner. Prisen inkluderer Leica M universal vidvinkelsøker til å sette i blitsskoen på Leica M-kameraene, og objektivet markedsføres blant annet til krevende arkitekturfotografering med ekstrem vidvinkel.

Forbehold

Jeg er hverken kamera-historiker eller Leica-historiker, og jeg har heller ikke lagt fram denne artikkelen til gjennomlesning av noen som kan Leicas historie bedre enn meg – dem finnes det sannsynligvis en god del av. Derfor er jeg nødt til å ta et aldri så lite forbehold om at det kan ha sneket seg inn feiltolkninger knyttet til Leicas historie og Leicas teknologi i denne artikkelen. Leserne får ha meg tilgitt.

Nykommeren Leica APO-Summicron-SL 28mm f/2 ASPH

Jeg holdt på å glemme at denne artikkelen egentlig skulle handle om det nyeste objektivet fra Leica, Leica APO-Summicron-SL 28mm f/2 ASPH. Nå når du har fått en påminnelse om hva Leicas forskjellige produktnavn og forkortelser egentlig står for, vet du vel også nesten alt om dette objektivet bare ved å lese navnet. At det som et Summicron-objektiv har en lysstyrke på f/2.0 og at SL-forkortelsen i navnet viser at dette objektivet er myntet på Leicas SL-kameraer – det vil si det opprinnelige Leica SL-kameraet fra 2015, SL2 fra 2019 på 47 megapiksler, eller den nyeste iterasjonen SL2-S fra desember 2020 med retur til 24 megapiksler. Alle sammen moderne speilløse systemkameraer som kan brukes både til fotografering og videoopptak, i motsetning til Leicas rammesøkerkameraer i Leica M-klassen, der bare noen få kan ta opp video.

Leica presenterer det nye 28 mm-objektivet som et objektiv i toppsjiktet når det gjelder optisk ytelse og lysfølsomhet, med ekstremt rask og pålitelig autofokus.

APO-Summicron-SL-serien består fra før av objektiver med brennviddene 35 mm, 50 mm, 75 mm og 90 mm, og serien får nå endelig et «ordentlig» vidvinkelobjektiv også. Alle APO-Summicron-SL-objektivene har omtrent samme dimensjoner og samme filterstørrelse.

Siden objektivet er basert på L-fatningen, som er blitt en standard som Leica har fått med seg Panasonic og Sigma på, kan objektivet også brukes på kameraer fra partnerne i L-fatningsalliansen.

LES OGSÅ: Her er L-fatningsalliansen

Leica APO-Summicron-SL 28mm f/2 ASPH er bygd opp av 13 linseelementer der monokromatisk aberrasjon blir korrigert av tre linseelementer med seks asfæriske overflater. Åtte linseelementer er produsert med spesialglass som sørger for kromatisk korreksjon i hele fokusområdet. Leica hevder at man ikke trenger å blende ned fra full blenderåpning for å øke bildekvaliteten.

Autofokusen drives av en rask og nesten lydløs Dual Syncro Drive-trinnmontor, som kan forflytte autofokusen over hele fokusområdet i løpet av omlag 250 millisekunder.

Leica hevder dessuten at APO-Summicron-SL-objektivene byr på raskere og mer presis manuell fokusering enn konkurrerende objektiver. I tilknytning til den manuelle fokusringen har objektivene en innebygd magnet med alternerende nord-sør-polaritet. Magnetfeltet endre polaritet når ringen dreies. En sensor overvåker magnetfeltets status og sender data til kameraets hovedprosessor. Deretter sørger fokusmotoren for å justere linseelementene til riktig posisjon basert på rotasjonsvinkel og rotasjonshastighet.

Det nye objektivet har for øvrig effektiv tetting mot støv, fukt og vannsprut samt et beskyttende belegg kalt Aquadura på de eksponerte linseoverflatene.

Prisen

Leica APO-Summicron-SL 28mm f/2 ASPH skal være tilgjengelig hos utvalgte Leica-forhandlere nå. Objektivet har en veiledende utsalgspris på 51.000 kroner.

Tekniske data

Brennvidde	28 mm (fullformat)
Lysstyrke	f/2,0
Minste blenderåpning	f/22
Konstruksjon	13 linseelementer i 10 grupper
Antirefleksbehandling	Ja
Nærgrense	24 cm
Filterstørrelse	67 mm
Optisk bildestabilisering	Nei
Lengde	Ca. 102 mm, ca. 133 mm med solblender
Diameter	Ca. 73 mm, ca. 105 mm med solblender
Vekt	Ca. 700 gram