Leica har lansert en ny modell i den speilløse Leica SL-familien – Leica SL2-S – med økt vekt på videoegenskapene og med en pris her til lands som så å si 100 prosent matcher Canons video-sentriske EOS R5. Har Leica plutselig bestemt seg for å rette skytset mot Canon i kampen om kravstore kunder som stiller særdeles høye krav til kameraenes videokvaliteter?
Leica SL2-S fremstår i utgangspunktet som en rimeligere versjon av Leica SL2 takket være nedskalering av oppløsningen. I SL2 er oppløsningen på 47 megapiksler. Kameraet ble lansert høsten 2019. SL2 representerte i så måte et kraftig hopp oppover i oppløsning sammenlignet med det første Leica SL-kameraet. Dét ble lansert med brask og bram høsten 2015 som et høykvalitets speilløst systemkamera med fullformat-brikke på 24 megapiksler.
Enkelte trofaste Leica-venner, for eksempel den amerikanske kamera-skribenten Steve Huff, hevder at 47 megapiksler er altfor høy oppløsning. Han påstår blant annet at den økte oppløsningen på Leica SL2 kan gi mer bildestøy i dårlig lys, fordi den høye oppløsningen førte til at man måtte krympe fotodiodene for å få plass til alle på plassen som var til rådighet på fullformat-brikken. Nettopp av denne grunn blir Leica nå lovprist av den samme Huff for å følge opp med Leica SL2-S, der oppløsningen er satt ned igjen til de kjære 24 megapikslene, supplert med en del andre forbedringer. Du kan lese hans kommentarer her.
Videosentrisk
Men mens den gode Steve Huff er mest opptatt av fotografering, ser det ut til at Leica med lanseringen av Leica SL2-S har en annen prioritet i tillegg. Leica synes å være minst like opptatt av å innfri ønskene til de stadig flere som ønsker å jobbe med både stillbilder og video via ett og samme kamera.
Og det er da vi begynner å øyne noen mulige paralleller til det som Canon holder på med, selv om sammenligningen kanskje kan virke litt søkt. Derfor er det best å gjøre seg ferdig med en vesentlig ulikhet først.
Det er altså relasjonen mellom Leica SL2-S og Canon EOS R5 jeg har i tankene. Canon lanserte EOS R5 sommeren 2020 og presenterte det som det ultimate profesjonelle speilløse fullformatkameraet for dem som krever det ypperste av sitt kombinerte stillbildekamera og videokamera. Samtidig kunne Canon tilby en variant over samme lest for dem som prioriterer fotografi-egenskapene og som ikke legger fullt så stor vekt på videosiden – altså Canon EOS R6 – til vesentlig lavere pris.
Leicas parallell til dette konseptet er Leica SL2 fra 2019, supplert med Leica SL2-S nå i 2020. Om enn i en slags omvendt rekkefølge. SL2 er først og fremst et feinschmecker-kamera for stillbilde-entusiastene, mens nykommeren SL2-S fremstilles som det ultimate kameraet for dem som rangerer video høyt.
Det som gjør at sammenligningen sprekker litt, er at mens Canon EOS R5 kombinerer sine sterke video-egenskaper med svært høy oppløsning, 45 megapiksler, representerer videosentriske Leica SL2-S den modellen i dette Leica-paret som har den laveste oppløsningen, 24 megapiksler. Altså mer på linje med Canon EOS R6 med sine 20 megapiksler.
Likhetstrekk
Men ser vi bort fra denne forskjellen i oppløsning, er det svært mange likhetstrekk mellom Leica SL2-S og Canon EOS R5, særlig når vi snakker om forholdet til video. Men også mye annet.
For eksempel er prisen omtrent identisk, i hvert fall utifra de offisielle norske prisene å dømme. På amerikanske nettsteder stemmer ikke dette helt. Der ligger Leica SL2-S vesentlig høyere enn Canon EOS R5 i pris. Men altså ikke i Norge.
For det andre er både Canon EOS R5 og Leica SL2-S speilløse fullformatkameraer som begge kan håndtere ikke bare tradisjonell 8-bits video internt, men også 10-bits videoopptak uten at man må koble til ekstern videoopptaker via HDMI. (Man kan naturligvis gjøre det siste også, hvis man vil.)
Videre har begge kameraene høykvalitets elektronisk søker med oppløsning på 5.760.000 punkter, begge med rimelig høy forstørrelsesgrad, 0,76x for Canons del og 0,78x hos Leica. Begge har også 3,2-tommers berøringsfølsom LCD-skjerm med oppløsning på 2,1 megapiksler, selv om den er vridbar på Canon-kameraet og fast på Leica-kameraet.
Andre likhetspunkter finner vi også når vi graver mer i de tekniske spesifikasjonene, som for eksempel korteste lukkertid med den elektromagnetiske lukkeren på 1/8.000 sekund, serieopptak på rundt 20 bilderuter i sekundet med elektronisk lukker, henholdsvis 9 og 12 bps for Leica og Canon med elektromagnetisk lukker, og ISO-omfang i noenlunde samme område, rundt ISO 100-50.000, om enn med litt ulike ukalibrerte utvidelser. Begge kameraene har innebygd bildestabilisering i kamerahuset med brikkeforskyvning, riktignok på hele åtte steg i Canon EOS R mot «bare» 5,5 steg i Leica SL2-S.
Det er mange andre nesten-likheter i listen over tekniske data, selv om man også kan finne noen små forskjeller, som for eksempel at Canon har valgt andre generasjon USB 3.2-kommunikasjon på 10 GB/sek., mot første generasjon på 5 GB/sek. hos Leica.
Blant de største forskjellene er oppgitt batterikapasitet – 320 bilder med Canon EOS R5 og 510 bilder med Leica SL2-S, målt etter den strenge CIPA-standarden.
Dessuten er Leica-kamerahuset nesten 200 gram tyngre enn Canon-huset – 931 gram mot 738 gram, inklusive batteri.
Videokrigen
Men la oss vende tilbake til det jeg startet med: Video. Videospesifikasjonene spriker riktignok litt, men det store felles multiplum er at begge de to kameraprodusentene har lagt særdeles stor vekt på videobudskapet under lanseringen og i promoteringen av disse to kameraene.
Selv om Canon EOS R5 ikke ble formelt lansert før i juli 2020, begynte Canon bevisst å lekke utvalgte informasjonssnutter om det kommende kameraet allerede fem måneder tidligere for å bygge opp interesse for R5 i markedet – og kanskje også for å møte noe av den voksende utålmodigheten i markedet når det gjaldt mer avanserte speilløse fullformatkameraer enn det som Canon EOS R-familien kunne by på fram til da.
Noe av det første Canon fortalte om, var at EOS R5 ville være i stand til å ta opp 8K-video. Spesifikasjonene som Canon fortalte om, var rett og slett så avanserte at mange ikke helt trodde på det, og Canon valgte etter hvert å gå ut med presiseringer og oppklaringer lenge før den endelige lanseringen.
Da Canon-kameraet endelig var lansert og de første testomtalene begynte å dukke opp, var det igjen videoegenskapene som havnet i fokus, blant annet med testrapporter som tydet på at varmeutviklingen under de mest kravstore innstillingene skapte store begrensninger for hvor lenge man kunne videofilme.
Nå har det imidlertid roet seg, og grundigere tester kombinert med en fastvareoppdatering fra Canons side har bidratt til å gi kameraet mange gode testkarakterer. DP Review, et av de ledende testnettstedene, skriver at «Canon EOS R5 er et av de beste kameraene på markedet», selv om varmeutviklingen fortsatt er en problemstilling ved enkelte 4K- og 8K-videoinnstillinger.
Også Leica synes å legge stor vekt på videoegenskapene i promoteringen av nye Leica SL2-S. På Leicas nettsider blir fotografen Dominic Nahr sitert på at kameraet med sin sensor på 24 megapiksler gir den rette balansen mellom å filme og å fotografere, uten kompromisser noen av veiene. Blant fordelene er separat oppsett på foto- og video-innstillingene, som gjør det raskt å skifte fra den ene til den andre opptaksmodusen, skjønt dette er en funksjon Leica deler med andre kameraprodusenter. Men med det minimalistiske brukergrensesnittet både hva gjelder knapper og menyer fungerer det angivelig særdeles godt på nye Leica SL2-S.
Et punkt der Leica ligger litt bak Canon, er på autofokus, der Leica holder fast på tradisjonell og – i hvert fall i teorien – litt langsom kontrastbasert autofokus, mens Canon kan skilte med sin avanserte og svært raske Dual Pixel-autofokusteknologi, basert på fasedetektering, også på videosiden.
Men ellers har Leica ingenting å skamme seg over når det gjelder video. SL2-S kan ta opp 10-bits video med 4:2:2-fargeoppløsning internt med opptil 60 bilderuter i sekundet (bps). Leica-videofilmere kan benytte Leicas L-LOG-gamma for optimalt dynamisk omfang, forutsatt at man tar seg tid til fargegradering under redigeringen etterpå. Trolig vil det være fristende å gjøre det. Leica har samarbeidet med erfarne video- og film-redigerere i Hollywood for å integrere såkalt Lookup Tables (LUTs) i kameraet. Det innebærer at selv om man velger å filme i L-LOG-fargetoneoppsett, som i utgangspunktet gir bleke og fargeløse opptak før de blir fargekorrigert under redigeringen etterpå, vil de fremstå som fargerike og «riktige» på LCD-skjermen på kameraet, selv om de ikke er blitt fargegradert ennå.
Leica har for øvrig varslet en omfattende firmware-oppdatering våren 2021 som ytterligere vil forbedre videomulighetene, blant annet med import av tidskode.
Om vi ser bort fra 8K-mulighetene som Canon byr på – for eksempel 4K tatt ned fra «over-sampled» 8K – og holder oss i 4K-verdenen der de fleste av oss hører hjemme i dag, har EOS R5 mange sammenlignbare kvalifikasjoner med Leica-kameraet, med 10-bits 4:2:2-filming i alle modi og med fargerom som HDR PQ (for visning direkte på HDR-TV) og Canons C-Log-tonekurve, også kjent som Canon Log, for fargegradering etterpå. Ved «vanlig» 4K-filming ser det ikke ut til at man har noen varmeproblemer og heller ingen annen tidsbegrensning på opptakene enn de vanlige 29 minutter og 59 sekunder.
For alle praktiske formål ser spesifikasjonene ut til å tilsi at Leica SL2-S i stor grad sånn omtrentlig matcher Canon EOS R5 som videokamera. Og med de matchende prisene seiler dermed Leica opp som en konkurrent til Canon på videomarkedet. Interessant. Så vi den komme?
Hva med optikk-utvalget?
Noen vil kanskje stille spørsmål om optikkutvalget kan bidra til å gjøre denne konkurransen vanskelig for Leica. Leica er kjent for å ha objektiver som mange oppfatter som ekstremt dyre, også når det gjelder objektivene for Leica SL-kameraene. Et par eksempler: Leica APO-Vario-Elmarit 90-280 f/2.8-4 koster den nette sum av 74.295 kroner, mens et litt mer «hverdagslig» zoomobjektiv som Leica Vario-Elmarit-SL 24-90 f/2.8-4 ASPH koster 56.095 kroner – priser sjekket hos Leica-distributør Bresson AS.
Tross prisreduksjonen på 20.000 kroner på kamerahuset fra SL2 til SL2-S blir det kanskje ikke aktuelt for så mange å satse på Leica for videoformål likevel, da? For man må jo supplere kamerahuset med optikk, må vite.
Et par forhold bidrar til å nyansere dette bildet.
For det første benytter Leica SL-kameraene den såkalte L-fatningen. I 2018 gikk Leica, Panasonic og Sigma sammen i L-fatningsalliansen og ble enig om en ny felles objektivfatning, L-fatningen. Helt ny var den riktignok ikke, den hadde eksistert siden 2014 og hadde vært brukt til Leicas APS-C-kameraer i CL- og TL-seriene samt i SL-fullformatkameraene. Selv om dette er en lukket allianse der spesifikasjonene ikke er åpne for tredjeparter, begynner utvalget av L-fatnings-objektiver å bli brukbart. Ifølge Wikipedia skal det være bekreftet at seks kameraer og 39 objektiver vil være sertifisert for L-fatningen i løpet av 2020, og neste år kammer et titall til.
Dette betyr at de som kjøper seg et Leica SL2-S-kamerahus også har en del rimeligere objektiver å velge blant, hvis de er villige til å bruke objektiver uten Leica-navnet i fronten. I teorien kan man jo starte med noe så enkelt som Sigmas 45 mm-objektiv med lysstyrke f/2,8 til 7.000 kroner…
For det andre kan altså Canon skilte med sine RF-objektiver for den speilløse Canon R-kamerafamilien. Her har Canon pøst på med objektiver de to siste årene, særlige i Canons L-serie, som er lyssterke høykvalitets-objektiver – til forholdsvis høye priser, om kanskje ikke helt oppe på Leica-nivå, men ikke langt unna. Et 50-mm normalobjektiv med L i navnet, Canon RF 50mm F1.2L USM, koster cirka 31.500 kroner. Til sammenligning koster Canons «vanlige» 50 mm-objektiv, Canon RF 50mm F1.8 STM, bare 3.000 kroner. Men Canons budskap, nevnt blant annet på pressekonferanser, er at det er mest naturlig å markedsføre RF-objektiver i L-serien overfor kjøperne av et kamera som Canon EOS R5. Man må anta at mange som velger dette kameraet, også velger objektiver i forholdsvis høy prisklasse for å matche kamerahuset.
I praksis blir det kanskje ikke så mye billigere å satse på Canon framfor Leica hvis man først er blant dem som vurderer kameraer i denne klassen? Men på den andre siden trenger det altså ikke nødvendigvis å være dyrere å velge Leica enn Canon.
Et lite tillegg om Leica SL2-S og objektiver, forresten: Foruten objektiver med L-fatning kan kameraet også benytte Leica M-, S- og R-objektiver og en rekke filmkamera-dedikerte cine-objektiver med adapter, og alle vil nyte godt av den innebygde bildestabiliseringen i kamerahuset. Mange av cine-objektivene på markedet er for øvrig designet for videoopptak i Super 35-format, noe som passer ypperlig for Leica SL2-S, som kan kjøre alle sine video-moduser både som fullformat-opptak og i APS-C/Super 35-format.
Konklusjon
Disse refleksjonene rundt to spesifikke kameraer som er kommet på markedet i år, er for ordens skyld basert på de tekniske spesifikasjonene og på informasjon og pressebriefinger som produsentene har gitt i løpet av året. Jeg har ikke prøvd eller testet kameraene. Om ikke annet håper jeg at tankene jeg har gjort meg omkring dem kan være med på å belyse trender i den kamera- og video-tekniske utviklingen vi er vitne til akkurat nå. Avansert HDR-relatert 10-bits videoteknologi er i ferd med å bli «mainstream» også for kameraer som er langt rimeligere enn dedikerte profesjonelle videokameraer, selv om vi kanskje ikke skal si at kameraene som er omtalt her, har direkte «folkelige» priser.
Og ikke minst er det viktig at man kan ta opp video av så høy teknisk standard internt i kameraene uten å måtte koble opp eksterne opptakere og all riggingen som det medfører. Dette begynner å bli spennende. Særlig fordi disse teknologiene drypper nedover til kameraer i stadig lavere prisklasser.
Prisen
Apropos priser. Veiledende pris på Leica SL2-S-kamerahuset er 53.000 kroner, ifølge distributør Bresson AS. Dette er for ordens skyld 20.000 kroner lavere pris enn det man må betale for Leica SL2, som i skrivende stund ligger på veiledende 72.995 kroner. Til sammenligning er prisen på Canon EOS R5 i Canons norske nettbutikk 53.699 kroner – prisene sjekket 14. desember 2020 – altså i praksis samme pris som Leica SL2-S. Denne pristilnærmingen er altså en av grunnene til at Kameranytt fant grunn til å lure på om Canon plutselig har fått en Leica-utfordrer på video-siden. Eller sagt som i innledningen: Vil Leica plutselig konkurrere mot Canon?
Tekniske data
Brutto oppløsning | 24,6 megapiksler |
Netto oppløsning | 24 megapiksler |
Bildeoppløsning | 6.000 x 4.000 piksler |
Brikkestørrelse | 36 x 24 mm |
Sensortype | CMOS |
Lysfølsomhet | ISO 50-100.000 |
Bildestabilisator | 5-aksers bildestabilisering i kamerahuset, opptil 5,5 steg |
Fokuspunkter | 225 |
Objektivfatning | L-fatning |
LCD-skjerm | 3,2 tommer, berøringsfølsom |
LCD-skjermoppløsning | 2.100.000 |
LCD-skjerm toppanel | 1,28-tommer, monokrom |
Søkertype | Elektronisk LCD-søker, 5.760.000 punkter |
Søkerforstørrelse | 0,78x |
Lukkertider | 30 min.-1/8.000 sek., elektronisk lukker på inntil 1/16.000 sek. |
Innebygd blits | Blitssko |
Serieopptak | 9 bps, opptil 25 bps. m/elektronisk lukker |
Video-fargerom | Rec. 709, L-Log Rec. 2020, HLG Rec. 2020 |
Mikrofon | Innebygd stereomikrofon |
Høyttaler | Innebygd monohøyttaler |
Lagring | 2 x SD/SDHC/SDXC-kort. Anbefalt UHS II-kort. |
USB | USB 3.1 Gen 1 Type C |
HDMI | Ja |
Mikrofoninngang | Ja 3,5 mm |
Hodetelefonutgang | Ja, 3,5 mm |
WiFi | 802.11b/g/n |
Bluetooth | Bluetooth LEv4.2 |
Batteritid CIPA | Ca. 510 (CIPA) |
Vekt | Ca. 931 g inkl. batt. Netto: Ca. 850 g. |
Størrelse | Ca. 146 x 107 x 83 mm |