KOMMENTAR: Tiden er kommet til å kåre hvilke kamera-plattformer som blir vinnerne i kamera-markedet. Det blir to ytterpunkter: Mobilkameraer og fullformat-kameraer.
[toc] Dette spår Kameranytt.no nå når vi nærmer oss slutten på det andre tiåret i dette årtusenet. Mellomløsninger som APS-C og Micro Four Thirds (MFT) kommer til å å gå den samme veien som de enkle kompaktkameraene: Nedenom og hjem. (Forbehold kommer mot slutten av artikkelen.)
Om et års tid forbereder vi oss på å ønske 2020 velkommen. Det blir spennende å se om det også blir innledningen på en ny og annerledes epoke for kamerateknologien. Trolig skimter vi konturene av den nye epoken den allerede.
Fort og sakte
Kamerateknologien utvikles nå både raskt og langsomt på samme tid. La meg utdype denne selvmotsigelsen.
Ikke minst på mobilsiden skjer det en rask utvikling der ny teknologi tas i bruk på måter som har vært utenkelig for den tradisjonelle kameraindustrien. Selv om kameraprodusentene lager teknologisk svært avanserte digitalkameraer og har gjort det lenge, har de vært varsomme med å bruke teknologien på nye måter. Kameraene skal helst oppleves som kameraer alltid har gjort. Digitalteknologien skal i størst mulig grad være noe som bare jobber i det skjulte, under skallet.
LES OGSÅ: Canon EOS R: Her er førsteinntrykket
Derfor måtte vi over til mobilbransjen for å hente et nytt begrep som «computational photography». Effekter som tidligere krevde dyr, tung og kostbar optikk i kombinasjon med avanserte mekaniske konstruksjoner knyttet til lukker- og blendermekanikken i kameraet, skapes nå av sterkt miniatyriserte prosessorer, som ved hjelp av programvareinstruksjoner og kunstig intelligens skaper bilder basert på etterligninger av den virkelige verden. Eller av fotografiets verden, for å være mer presis.
Et eksempel: Bokeh skapes nå av datakraft i stedet for optikk, i hvert fall på mobilen. At mange fotografer ler av resultatet, betyr ikke så mye for dette resonnementet, for datateknologien utvikler seg raskt og forbedringene kommer som perler på en snor.
Parallelt med at mange flere enn før nå begynner å godta bruk av mobilkamera, ser vi en slags konservativ bevegelse blant både kameraprodusenter, fotografer og ikke minst dem som vi litt upresist kaller kameraentusiaster. I en tid da mobilprodusentene viser at bildekvaliteten med de små mobilkamera-bildebrikkene blir stadig bedre, er det nå også en god del kameraentusiaster som velger å gå den motsatte vei, mot større i stedet for mindre bildebrikker. Vi kommer til å se stadig flere Micro Four Thirds- og APS-C-brukere som vil vurdere å gå over til fullformat.
Akkurat nå ser vi til og med en voksende interesse for mellomformat-kameraer, uten at akkurat dét blir en viktig faktor i denne utviklingen. Mellomformatet er i for stor grad en liten nisje.
Styrker ikke APS-C og MFT
Det store paradokset her er at man kunne ha forventet at utviklingen ville styrke de mindre brikkeformatene som APS-C og MFT, og kanskje også 1-tommesbrikkene. For disse gjennomgår jo også de samme datatekniske forbedringene som forbedrer kvaliteten på bildene fra mobilkameraene.
Men hører du mange si at nå er APS-C- og MFT-kameraene blitt så bra at nå vil jeg bytte ut fullformat-kameraet mitt med et slik kamera? Nei, det hører jeg lite til, selv om mine gode venner hos Fotomag nettopp har satt spørsmålstegn ved om man virkelig trenger et fullformatkamera. Spørsmålstegnet kom opp etter at de hadde testet nye Fujifilm X-T3, som altså er et APS-C-kamera som ser ut til å puste fullformat-kameraene i nakken når det gjelder bildekvalitet.
LES OGSÅ: Fujifilm angriper fullformat med nye X-T3
Men til tross for at vi har mange flotte APS-C- og MFT-kameraer på markedet, tror jeg at det nettopp er disse to kameraklassene som nå kommer til å få det tøffest. For parallelt med at bruken av mobilkamera får stadig større grad av aksept fra kameraentusiaster, ser vi nå konturene av et nytt fullformat-konsept som jeg tror vil spise seg inn på APS-C- og MFT-markedet.
Ytterpunktene styrkes
For det som vil skje, er ikke at mobilkameraene vil true fullformat-markedet. De to representerer ytterpunktene og truer egentlig ikke hverandre. Derimot vil begge, hver fra sin side, spise seg inn på markedet som ligger midt mellom dem. Der er kompaktkameraene i praksis allerede borte, og da må man jo finne et nytt angrepsmål. Derfor vil APS-C- og MFT-markedet bli utsatt for et kraftigere angrep enn før – og nå fra begge kanter. Fra både mobilkameraene og fra fullformat-kameraene.
Grunnen til at fullformat-kameraene nå blir med i krigen mot de mellomliggende formatene, er naturligvis veksten som jeg ser for meg i salget av speilløse fullformatkameraer – med stor vekt på «speilløse». De tradisjonelle speilrefleks-mastodontene med fullformat-brikke er for store og tunge. Det er jo nettopp dét – samt høy pris – som gjør at så mange med litt over gjennomsnittlige fotograferingsambisjoner, men uten proff-tilhørighet og proff-lommebok, har foretrukket APS-C eller MFT fram til nå.
Det var en kombinert økonomisk-teknologisk grunn til at systemkameraene vi har levd med siden de tidlige digitale speilrefleks-kameraene begynte å komme på markedet tidlig i dette årtusenet, faktisk ble APS-C-formatet for amatør-, hobby- og entusist-fotografene. Nikon og Canon kom med sine første første fullformat-kameraer i perioden 2004-2007, og bildebrikkene var for dyre den gang til at forbrukermarkedet kunne tåle fullformat. Løsningen ble APS-C, som raskt ble adaptert av de store kameraprodusentene som ønsket å kunne produsere systemkameraer for et massemarked som ikke så seg råd til å kjøpe de digitale speilreflekskameraene som Nikon og Canon tilbød presse-, sports- og motefotografene.
Ble for store og tunge
En ulempe med datidens kameraer var at fullformatkameraene og mange av de tilhørende objektivene for proffmarkedet vokste seg til dels mye større enn de sammenlignbare film-baserte kameraene hadde vært. Det bidro i utgangspunktet til ytterligere å styrke markedet for APS-C-formatet.
LES OGSÅ: Første fullformat fra Pentax
Men så viste det seg etter hvert at også APS-C-kameraene som jeg ble sittende som eier av utover i det første tiåret av 2000-tallet, etter hvert ble mye større og tyngre enn det som fortsatt er mitt favoritt-kamera, om enn henvist til en reol på hjemmekontoret i dag: min gode, gamle Nikon FM fra 1980-tallet. Min Nikon D300, som på sett og vis skulle erstattet Nikon FM (som riktignok var blitt pensjonert i god tid før Nikon D300 kom inn i huset – ingen direkte «overlap» der), var et ganske stort kamera sammenlignet med de filmbaserte speilreflekskameraene for forbruker- og entusiastmarkedet på 1980- og 1990-tallet. Dagens proff-speilreflekser som Nikon D5 og Canon EOS 1D X Mark II er de reneste monstre sammenlignet med film-æraens kameraer for den samme målgruppen.
35 mm-opplevelsen
På den andre siden tror jeg at en god del av oss etter hvert vil komme frem til en erkjennelse av at det klassiske 35 mm-kameraet hadde noen egenskaper som vi ikke vil være foruten. I hvert fall opplever jeg, som de siste 15 årene har vært det vi kan kalle en utpreget APS-C-fotograf, stadig nye gleder hver gang jeg får stilt et fullformat-kamera til disposisjon og får se de fotografiske resultatene av fullformat i stedet for det man på godt kamera-norsk i dag kaller et «crop-format».
Og det er nettopp denne opplevelsen som vil drive fullformat-markedet framover hos entusiastene – i kombinasjon med at vi nå vil begynne å få mange fullformat-kameraer som er ganske små og lette. Nikon Z6 og Z7 er ganske mye lettere enn Nikon D750 og Nikon D850. Og Canon EOS R er ganske mye lettere enn Canon EOS 5D Mark IV – uten sammenligning for øvrig.
Optikk-utfordringen
En stor utfordringer for kamera- og optikk-produsentene er å følge opp med tilsvarende små og lette objektiver for de nye speilløse fullformat-kameraene. Hittil har det vært mest om å gjøre for dem å overbevise markedet om at de kan lage enda mer avanserte objektiver for de speilløse fullformat-kameraene enn de gjorde for de digitale speilrefleks-kameraene. Det er vel og bra at vi får se mange lyssterke høykvalitetsobjektiver for de speilløse fullformat-kameraene. Men det kan bli for lyssterkt og for høy kvalitet – og dermed også for dyrt. Og definitivt for stort.
LES OGSÅ: Sony a9: Speilløst fartsmonster
La meg komme med et eksempel: Sony Norge har ord på seg for å være raus med utlån av test-kameraer til foto- og data-fagpressen, og det har jeg hatt stor nytte og glede av. Derfor har jeg skammet meg litt over å tenke som så hver gang jeg har hentet et nytt A7-kamera til utprøving de siste årene, at nå får jeg nok en gang prøve et kompakt fullformatkamera med et monsterobjektiv. Jeg får liksom aldri opplevd det som jeg anser som en av de største fordelene med speilløse fullformat-kameraer: at de er så mye mindre og lettere enn sine speilrefleks-søsken. Produsentene skal på liv og død vise at de kan levere topp optisk kvalitet også på speilløs-siden, så fordelene med den reduserte vekten på selve kamerahuset får jeg aldri opplevd fullt ut.
Et spørsmål om vekt
Vel, her har jeg kanskje satt dette spørsmålet litt på spissen. La meg prøve en annen innfallsvinkel for å få frem poenget. De speilløse fullformat-kameraene fra Sony, Nikon og Canon – eksempelvis Sony a7R III, Nikon Z7 og Canon EOS R – har en kamerahus-vekt på mellom 657 og 675 gram. Et par sentrale Micro Four Thirds-kameraer som Olympus OM-D E-M1 Mark II og Panasonic Lumix DC-GH5S veier henholdsvis 574 gram og 660 gram. De store speilreflekskameraene fra Nikon og Canon veier på sin side gjerne fra rundt ett kilo til opp mot halvannet kilo.
Dette betyr at de speilløse fullformat-kameraene som vi nå har fått på markedet, begynner å nærme seg Micro Four Thirds-kameraene i størrelse og vekst, i hvert fall så lenge vi holder oss til de mest avanserte. Og det er jo dem det naturlig å sammenligne med, ikke de minste og letteste MFT-kameraene som nesten er for lommekameraer å regne.
Selv om optikken til fullformat-kameraene foreløpig stort sett er forholdsvis stor og tung sammenlignet med mange av de lette og kompakt MFT-objektivene på markedet, vil nok en del kameraentusiaster synes det er spennende at de nå kan få seg ganske små og lette kamera-løsninger nesten helt ned mot det som MFT-klassen kan by på, uten å måtte gi avkall på fordelene med fullformat. Spesielt hvis kamera- og optikk-produsentene nå kjenner sin besøkelsestid og sørger for å tilby et godt utvalg med kompakte objektiver for fullformat-markedet.
Mange vil sikkert innvende at fullformat-kameraene er så mye dyrere enn APS-C- og MFT-kameraene at de ikke vil klare å konkurrere dem ut. I noen grad er det nok riktig, men det er heller ikke så vanskelig å finne kameraer i APS-C- og MFT-klassen som ligger svært nær enkelte av fullformat-konkurrentene i pris. For eksempel koster MFT-kameraet Panasonic Lumix DMC-GH5S nærmere 24.000 kroner, mens den nye fullformat-konkurrenten Nikon Z6 koster rundt 22.000 kroner og Canon EOS R ligger på rundt 25.000 kroner.
Et sammendrag
Dette har vært et litt langt og innfløkt resonnement, så det er på tide å forsøke å trekke et kort sammendrag ut av det. Påstanden min er altså at de speilløse fullformat-kameraene nå er i ferd med å bli et fullverdig og relevant alternativ til speilreflekskameraene i APS-C- og Micro Four Thirds-klassen når det gjelder størrelse og vekt på kamerahusene og i noen grad også objektivene. Prismessig er det heller ikke så stor avstand, i hvert fall hvis man sammenligner de mest profesjonelle MFT-kameraene med speilløse fullformat-kameraer som Nikon Z6 og Canon EOS R.
Samtidig er de beste mobilkameraene nå så bra at selv fullformat-entusiaster kan akseptere å måtte nøye seg med et mobilkamera i de situasjoner der det er uaktuelt å dra med seg «ordentlig» kamerautrustning. I tillegg har jo mobilkameraene allerede greid nærmest å ta livet av markedet for kompaktkameraer og har fått en enorm utbredelse blant «folk flest».
Det er i lys av disse trendene jeg spår at speilløse fullformat-kameraer og mobilkameraer fra hver sin side vil bidra til å skape store problemer for APS-C- og MFT-markedene slik vi ser dem i dag. Fullformat- og mobilkameraer blir vinnerne.
Ikke sort/hvitt
Så var det forbeholdet som jeg nevnte innledningsvis, da. Jeg er blant dem som ikke har noen sans for sort/hvitt-tenkning. Jeg tror på mangfold og at mange ønsker seg størst mulig valgmuligheter. Det vil være med på å holde liv i APS-C- og MFT-markedet en god stund framover.
LES OGSÅ: Lyssterk 50-mm for Canon fullformat
Men jeg tror likevel at markedsandelen kommer til å synke gradvis i årene som kommer – til fordel for vekst i fullformat- og mobil-markedene. Om nedgangen blir så dramatisk som den har vært for kompaktkamera-markedet, er jeg imidlertid noe mer usikker på.
Én kommentar